TirsdagsTullejobb

Tirsdag sto jeg opp og gikk ned på kjøkkenet for å fikse meg noe mat. Med en tallerken med mat pluss både et stort glass sjokomelk og en kopp kaffe, ble det veldig mye for meg å bære. Men jeg hekta kaffekoppen på fingeren, og gikk oppover mot rommet igjen. Det gjorde vondt, men jeg tok "ignorer smerten"-trikset, og det funka fint det. Etter jeg hadde spist merka jeg derimot at en blemme hadde dannet seg på på langefingeren. Ikke bare en blemme, men den største blemma jeg noen sinne har sett. (Tips; trykk på bildet for større versjon)

Men det går greit, og gjorde ikke vondt. Videre fikk jeg beskjed om å ikke gå på jobb, men dra på vin- og spritsmaking istedenfor. Jeg blei jo selvfølgelig knust av dette. Så jeg dro inn på nabohotellet. Der var det altså lina opp bord etter bord fulle med drikkevarer. Jeg blei paff, og endte med å henge meg på en barsjef fra et anna sted (sjefen fra baren min måtte dra ganske kjapt etter litt smaking på champagne og martini). Denne andre barsjefen hadde kjøkken, så jeg smakte på massevis av viner, spesielt matviner. Jeg lærte mye om hvordan smake på vin, og fikk for alvor innblikk i hva det menes med at rødvin har så kompleks smak. Det er jo helt sinnsykt - lar man vinen treffe bak på tunga først og så gå frem, smaker det noe helt anna enn om den treffer foran på tunga først og så bak. Dessuten smaker det forskjellig om det blir lenge i munnen eller om den bare glir forbi. Og ettersmak, og lukt, og herreminhatt.

Likevel fikk jeg noe ut av dette (altså anna enn å bli overraska over at det faktisk finnes teknikker for å smake på vin.... Jeg har jo hørt om at det finnes, men alltid trodd det bare var jåleri) Galliano (nettsida er full av musikk, litt plagsomt) har kommet med tre "nye" versjoner; L'authentico, Ristretto og Balsamico, i tillegg til den vanlige hot shots-gul-og-svart-heia-start vanilje. L'authentico er også gul. Gallianofolka har gått tilbake til den originale oppskriften. Den er spissere, og alkoholprosenten er noe høyere. Jeg synes den smakte ganske likt ouzo. Ristretto'en hadde jeg sans for. Den er basert på espresso, og har en dyp kaffe/sjokolade smak. Den er tyngre enn baileys. Veldig god. Den siste er basert på Balsamico. Så den..... Ja. Falt ikke helt i min smak. Videre smakte jeg også på Famous Grouse's nye smaker; Snow Grouse og Black Grouse (nettsida lar deg ikke komme inn dersom du velger Norge, men de er ikke så nøye på proxy etc). Snow'en var ordentlig mild og søt, mens Black'en var mye mer røykfull. Spennende.

Og jeg spytta selvfølgelig ikke. Nam nam.

Så dro jeg tilbake til baren og hang der. Bare hang i baren. Og leste på the Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald. Fantastisk bok. Den begynte litt traust, men det dukker opp noen geniale betraktninger i ny og ne. Fantastisk. Og jeg la min ipod til avspilling, så jeg fikk høre på Damien Rice, lese bok, og få svinndrikke og gratis kaffe.
Jeg lagde fiskemiddag til meg og bartenderen, og nattevakt og bartender lagde kveldsmat til meg. Strålende.