Bartending og ingenting

Jeg har jobba de siste dagene, og vært veldig sliten når jeg kommer tilbake, så det har ikke vært prioritert å pusle med blogg. Jeg har litt dårlig samvittighet for det. Endelig får jeg lesere, og så klarer jeg ikke oppdatere med spillopper og sprellkrusiduller.

I det siste har jeg hatt flere bartenderopplevelser. En av dem innebærte å sette pris på en bar med lav musikk, få folk i baren - hvor alle ble kjent med alle, og alle også ble fullere - og samtlige satt rundt bardisken. På den måten får jeg med meg de... ehm... intrikate sosiale spill som utspiller seg mellom nye bekjentskaper. Det var flørting på den ene kanten (hvor blant anna setningen "Er du av (Etternavn) som er rik, eller har du skaffa deg alle dine egne penger?" fant sted) og familieproblemer på en annen kant("nevøen min så mora si dø") og forretninger, og jeg vet ikke hva. Da fant jeg ut at jeg burde ha en liten blokk i baren hvor jeg skriver ned de aller mest minneverdige replikkene. Dagen etterpå innså jeg at det kanskje ikke var noen god ide, ettersom det ikke er veldig ofte folk er så fulle og så oppslukte av hverandre som på den dagen.

Videre har jeg lært to noe drinker, til tross for at jeg er litt usikker på den ene. Han jeg lærte det av var også usikker.

Paparazzi
2 cl Bacardi razz
2 cl Bacardi lemon
sourmix (ca 4 cl - ish - smakssak)
Shakes til det er hvitt
Helles i vanlig drinkglass med isbiter
Toppes med Sprite

Boston Iced Tea
1 cl Vodka
i cl gin
i cl lys rom
1 cl Tia Maria
i cl Cointreu
Saften av 1/2 sitron
Cola
Bygges direkte i et longdrinkglass med isbiter

Greia med at jeg er usikker på Boston Iced Tea er at i oppskriften står det Grand Mariner istedenfor Cointreu, men han som bestilte den (som var bartender) mente kraftig på at det var Cointreu....

Vel, uansett. Tilbake på jobb snart.

Oppdatering på ingen ting 1

Jeg har ikke oppdatert noe, for karma slo inn, og siden jeg hadde en så sinnsykt bra kveld på torsdag, har det ikke skjedd noe siden. Altså... på fredag satt jeg og glodde, og så spurte Scream om jeg ville komme til nabobyen for en tur på byen, så på en to tre satt jeg på bussen, og ringte mamma for å si at jeg kom hjem den natta. Mamma kom ikke til å være hjemme, men jeg har jo nøkkel og alt er ok. Så var det bare en tur på byen. Ikke noe spesielt som skjedde. Det var helt som forventa. Så det er ikke så mye å berike lesere på der.

På lørdag lå jeg på sofaen, utenom en liten tur jeg tok på meg en regnjakke og sydvest for å stikke opp til Scream hvor jeg hadde glemt igjen mobilen min. Så var det sofa. På søndag var det seng, faktisk, mest. Utrolig gåen. Og idag, mandag har jeg også vært veldig gåen. Kanskje det bare er vissheten om at det snart er jobb igjen. Eller kanskje det bare er været. Pappa mener det er været. (Forøvrig tar det meg en time å komme fra mamma til pappa via to busser, og det koster meg 81 kroner. Det synes jeg er ganske masse.)

Men jeg har funnet ut noe. En dag da jeg var på besøk hos Katten i London, sa hun at hun ikke ville bruke vannkokeren fordi det vokste grønne ting på rørene dens. Og sannelig, der var det grønt gitt. Grønne flekker på rørene. Omtrent som dette, som jeg fant i min vannkoker her om dagen;
Vel, dette er altså da ikke mugg. Derimot har rørene korrodert. Og det er ikke farlig. Idet jeg spør pappa om hva korrodering kan bli oversatt til, får jeg en lengre lektyre om at det kommer an på hva som har korrodert. Er det jern, så er det for eksempel rust. Og så forteller han meg videre at aluminium (som mest sannsynligvis disse rørene er laget av) ikke kan korrodere helt gjennom, for det eksisterer egentlig bare aluminium i lufttørre rom (altså rom der det ikke er luft), og når aluminium korroderer, lager det en hinne helt av seg selv.

Og så litt sånn bla bla, men så kom han til en fascinerende punkt; dersom du legger en kobbermynt i bunnen på en aluminiumsbåt, så vil den gå rett gjennom og det blir altså hull. Gamle femøringer var kobbermynter. (Og båtene er som regel malt, så man må skrape vekk malinga - den funker som er skjold mot korrodering).

Uansett, jeg har kokt opp vann i min vannkoker med de grønne flekkene på røra, og jeg har ikke smakt noe forskjell.

TBK Afrika

Så var jeg tilbake i Afrika. Tilfeldighetene gjør det at jeg er her samtidig med min minste søster. Så med en gang jeg gikk av transportmiddelet jeg kom med, så dro jeg for å møte henne. Og jeg var sulten, for jeg rakk jo aldri å spise før jeg dro fra penthousen, og en lang reise er ikke grei å ha når man ikke har mat i skrotten - eller mulighet for å fikse seg noe mat på veien. Jeg hadde heldigvis noen nøtter i veska, så jeg knaska pistasjnøtter på veien.

Uansett, det er ikke det jeg skal blogge om. Jeg møtte søsters, dro og spiste, så skulle hun på jobbintervju, og jeg på konsert. Hun møtte meg der seinere. Først var det seminar før konserten. Elektronikakonsert med en kar som heter I and I. Strengt tatt heter han selvfølgelig ikke det, men la gå. Så han snakka om hvordan vokse opp og lage musikk i Oklahoma. De fleste store artister fra USA kommer fra kystområdene - enten rundt NY eller LA. Men dette er da en kar som på samme måte som Flaming Lips kommer fra utkanten av resten av USA's musikkkoorporasjon. Etter foredraget (som vi forsåvidt var fire stk som hørte på) satt jeg og prata med fyren. Interessant og morsom fyr. Endte opp med at etter konserten (som jeg synes var veldig bra, så bra at jeg kjøpte ei plate av han) satt vi og drakk sammen - meg, han, og søsters. Og så fant vi ut (meg og søsters) at vi skulle på en annen plass. Så dit gikk vi - og han blei med. Vi måtte en liten tur innom hotellet hans for å legge av litt ting (noe som var en vittig opplevelse der og da, men som ikke går an å gjenfortelles), og så gikk vi til den avsidesliggende pøbben som kjæresten til søsters jobber på. Der brukte vi resten av kvelden på å prate, spille dart og drikke øl.

Det er faktisk ikke ord på hvor utrolig trivelig jeg har hatt det i kveld. Jeg er STORFORNØYD med å være tilbake i Afrika.
Foredrag
Konsert


Pianonach

Dartnach - Bullseye

Jeg vil bare nevne...

at idag fant jeg denne ledige jobben:
"Edit Assistant/Cynorthwy-ydd Golygu, Dr Who"

'nuff said. Alle som kjenner meg vet hva dette betyr.

jobbsøknadstatus

Jeg er en av 116 søkere på en jobb (fikk jeg nettopp beskjed om per mail). Jeg tror så langt det er en av de beste oddsene jeg har hatt. Men det er fremdeles litt deprimerende med tanke på at jeg egentlig ikke er kvalifisert til jobben. Når søkerne blir offentliggjorte skal jeg snoke og se på konkurrentene.

Ellers ble jeg vekka av sjefen idag, en time før jeg hadde vekkerklokke. Og etter det har folk kommet subbende inn og ut av penthousen. Virker som om opppussinga er i full gang. Nesten alle møblene skal ut, og noen nye kommer inn. Jeg er trøtt og sulten og synes det er litt for mye som skjer.

Og jeg hører på Einstürzene Neubaten. Det er litt forstyrrende musikk. Kanskje jeg skal bytte album. Kollaps (2003) er veldig, veldig forstyrrende.

Idag har det vært innmari lite å gjøre på jobb. Men jeg prata en stund med et godt voksent par fra Irland som har vært kjempetrivelige. De har vært her fra lørdag, og skal dra imorra tidlig. Vi har snakka om økonomi, EU, fiskeri, kollektivtransport, arbeidsledighet og andre viktige tema. Jeg synes det er synd de skal dra, de er kjempetrivelige.

Life at the penthouse

Jeg har jo blitt vant til å bo på hotellrom her hvor jeg jobber. Men nå har jeg jaggu fått penthousen. Toppen av hotellet. Med store vinduer over taket til byen (...og riktignok ikke noe mer - bare masse tak..)

Kom i haug at dette er et billighotell, så det er ikke akkurat Gossip Girl-penthouses. Men læll, masse mer enn nok for meg. Bilder av penthousen min!


Inngangs"hallen" - opp en trapp og rett til dette.



Master bedroom


Stue 1



Stue 2


Kjøkken


Darakrok


Soverom 2


Baderom

Hvordan kommentere på bloggen

Her kommer en veldig pedagogisk gjennomgang på hvordan man skal skrive kommentar på bloggen...

Man leser bloggen; i dette tilfellet har jeg til og med laget et eksempelblogginnslag (trykk på bildet for større format)

Nederst på blogginnlegget står det noen ting. "Posted by Piraya at (klokkeslett)"; "0 Comments"; og "Links to this post". Og så noen ting til, men dette er i bunn og grunn ikke viktig. Det som er viktig er der hvor det står "0 Comments" (som jeg har laga rød ring rundt (Jeg sa dette kom til å være en veldig pedagogisk gjennomgang...). TRYKK PÅ "0 COMMENTS"

Da kommer du inn til der hvor du kan skrive kommentarer. Maskina vil be deg om å velge en ID (rød ring rundt der hvor du skal velge ID'er). Det enkleste er å velge "Anonymous", for da slipper du å koble til en eller annen konto andre steder på nett som ikke alle har.

Så skriver du innlegget ditt. Og trykker publish.

Men vent, du er ikke ferdig enda. For først kommer det opp en side som ber deg skrive inn et tulleord. Dette skjer for å være sikker på at den som skriver innlegget ikke er en annen datamaskin, som kan skrive tusen innlegg på få sekunder a la "Make Ur peNIS lARGer". (Fargene på dette bildet er litt anderledes, for jeg tok en snarvei og skreiv inn en kommentar på en annen persons blogg, så se bort ifra fargene)

Men så, når du har skrevet inn det ordet, og så har du kommentert. Og da skal det se sånn ut:

Takk for kommentaren, og ha en fin dag videre!

(...Og for å avslutte minst like pedagogisk; nå står det "1 Comments" på Eksempelblogginnslaget, og dersom man trykker på den, ser man kommentaren. Og så kan man skrive en kommentar til der, dersom man vil.)

Eksempel

Dette er et eksempelinnlegg som jeg skal bruke til neste blogginnlegg som kommer straks.

Time... is not on my side....

Det har egentlig skjedd veldig mye blogginnslagverdig de siste par dagene. Men ettersom det har skjedd så mye har jeg heller ikke hatt så mye tid til å gjøre noe som helst med bloggen....

Så bare kjapt; idag hadde jeg min første "min kone forstår meg ikke". Det hører med til historien at fyren ser ut som David Tennant og gjør meg litt mo i knærne. Han bestiller enkle spritdrinker. Etter en stund spør han om jeg tror han blir full hvis han får en til. Jeg spør han hvor full han har tenkt til å bli, og han svarer veldig full. Så da foreslår jeg at han skal ta minst to drinker til, men han kan jo begynne med en til og så får vi se hvordan det blir. Han forteller meg at i dag hadde han planlagt å gå ut aleine for å tenke. Jeg spør han om han hadde kommet frem til noe. Han sier han egentlig hadde kommet frem til det før han gikk ut. Hva hadde han kommet frem til, spør jeg. "Når du er sammen med noen, og så er hun ikke grei med deg... Og så attpåtil er det en unge involvert...." Nei, så nå skulle det bli endringer. Nå skulle han gå fra henne. Dagen forsvinner, og jeg prater litt med han nå og da, gir han nye drinker, for det ble både to og tre etter samtalen vår om at han skulle bli full. Så litt seinere forsøkte han litt keitete og flørte med meg, og lurte på når jeg slutter. Så da regner jeg med at han blei full nok (alle vet jo at bare fulle folk flørter med bartenderen).
Legger ved et bilde av DT for anledningen.

Forresten forsov jeg meg en time til jobb idag. Godt jobba. Men imorra begynner jeg ikke på jobb før 21, så da skal jeg hive meg over litt av de gratisarbeidet jeg har lova at jeg skal gjøre. Igår fikk jeg forresten 460 kroner i tips. Idag bare 215.

Tilbake til Afrika

Bergen tjohei. Ikke egentlig mye som skjedde der, vi koste oss sammen, vi som er venner. På en bar ble jeg og ei venninne forsøkt sjekka opp to ganger med tre sekunders mellomrom med replikken "Javel, jenter, så hvordan går det med dere?". Den tredje beileren som kom like etterpå disse igjen prøvde å være kreativ med "Javel, jenter, så hve drikker dere? Hvordan funker det?". Man må jo legge til i historien at da hadde serveringa stengt. Folk har en tendens til å bli litt desperate dersom de ikke har fått noen på tråden før serveringa stenger.

Så søndag, begynte med masse snop og TV. Så inn til flyplassen, hvor jeg først klarte å gå helt feil retning, før jeg innså at jeg var på vei til et parkeringshus, ikke til flyplassen. Jeg snudde, til mye latter fra de som kjørte meg til flyplassen. Godt å gi noen noe å le av.

Kommer inn på flyet. Ei berte på rundt 17 har tatt setet mitt, og spør meg om ikke jeg heller kan sitte på hennes. Som er mye lengre fremme. Jeg blir litt irritert over at jeg må snu, men jeg har jo strengt tatt ingen grunn til å ikke bytte sete med henne, og jeg vet at da jeg var på den alderen så var det innmari viktig for meg også å sitte ved siden av noen jeg kjente da jeg skulle ta en liten flytur. En bitteliten en. Knøttliten. Merka knapt jeg fløy engang. Lander, finner bagasjen, og flybussen drar akkurat i det jeg går ut. Jeg går inn på flyplassen igjen, leser litt bok, og venter på neste buss. Tar buss (betaler selvfølgelig blodpris på denne), kommer meg til sentrum, stikker på konsert.

Utenfor konsertstedet møter jeg en jeg egentlig skal ha møte med imorra, så han slipper meg gratis inn, og lurer på om jeg vil ha noe å drikke. Jeg vil egentlig ikke det. Men han tar bagene mine inn backstage, da, så jeg slipper å bære rundt på de. Jeg prater litt med han om ting vi egentlig skal prate om i morra, og så ser jeg litt på konsert. I mellomrommet mellom det første bandet og det andre, så må betjeninga ringe politiet. En superboler lager krøll blant publikum. Politiet kommer, legger fyren i bakken (han er en boler - han er svær, kjempespeeda og aggressiv. Så to politimenn måtte legge seg oppå han for å få han i bakken. Riktig så spennende. Så var det band nummer to, og mens de spilte fant jeg ut at jeg er alt for trøtt for dette. Jeg drikker en cola, men det hjelper ikke. Så da huker jeg tak i han fyren jeg skal treffe imorra, slik at han kan gå backstage og hente tinga mine. Så drar jeg hjem. Og der venter pappa med pølse i brød, og litt kritisering over at jeg ikke har blitt ferdig å logge krigsseileren enda. Jeg har dårlig samvittighet. Så jeg avlyste en sosialplan imorra, slik at jeg kan konsentrere meg om å logge før jeg skal møte musikkmannen for å bli frivillig aktør i musikkbuisinessen hans.

Ingen bilder, akk så kjedelig. Men jeg så en irsk ulvehund i Bergen, da hoppa hjertet mitt noen hakk, og jeg tror jeg må begynne å spare til hus sånn at jeg kan få meg hus sånn at jeg kan få meg denne hunden snart. Aller helst håper ejg jo å vinne Lotto, men...

Årabrot

Konsert med Årabrot. Jeg har sett de før, og synes de var bedre der. Men de var jo bra. Rock and roll.

Bergen 1

Da er jeg i Bergen! Før jeg dro snakka jeg endel med HMS-kontakten vår i Bedriftshelsetjenesten. Jeg forteller han at jeg pendler mellom byen jeg bor i, og byen jeg jobber i. Han kommer da med det heidundrande tipset om pendlerstatus - da får man igjen penger på skatten, serru. Ganske mye også. Jeg satt meg grådig ned for å sjekke ut mer av dette. Viser seg at jeg nok ikke får pendlerstatus, men det er jo et hett tips til endel andre der ute. Skatt.no skriver blant anna om dette.

Jeg blir våkna av stuepikene sinnsykt tidlig, og blir litt stressa, fordi jeg trodde klokka plutselig var mye mer enn den var, men det var nok bare stuepikene som var litt ivrige. Så jeg fikk ikke sove så mye, men satt meg ned i baren for å vente på å ta bussen. Mens jeg sitter der, kommer to dansker som har bodd på hotellet og som jeg har tøysa og tulla med i flere dager, da de selvfølgelig har tatt seg noen pils hver dag. De gir meg en flaske Chivas Regal 12 år, for jeg hadde fortalt dem at jeg skulle til Bergen å feste. Det var himla trivelig. En tyrkisk NATO-offiser sa farvel ved å gi meg en klem og si at han kom tilbake. Så slik endte arbeidsuka.

Turen til Bergen gikk greit, uten noen særlige hendelser. Og nok en gang blir jeg så paff over hvor vakkert og variert Norge er. Og hav. Gud, som jeg elsker havet.

I Bergen regner det. Jeg har bare noen små sko, så jeg hadde planer om å kjøpe støvler idag. Men da jeg kom til Bergen igår ble jeg møtt med vin og mat, som utarta seg til øl og røyk, som igjen utarta seg til whisky og "jeg er så glad i deg". Veldig trivelig, men jeg har ikke vært særlig høy i hatten idag. Blir nok en relativt mye mer rolig dag idag, til tross for planer om konsert med Hagesunds/Oslo-haraball-bandet Årabrot.

Delplan 1b er at på denne konserten skal jeg treffe en kar jeg ikke har snakka med på kanskje 15 år, som jeg nettopp har funnet igjen på Facebook. Vi pleide å skrive brev til hverandre, og lærte å sjonglere sammen og var politiske aktive sammen.

Ellers stusser jeg over valget av Obama som fredsprisvinner, og skal tenke litt mer på dette.

...

Idag fikk jeg ny telefonregning.

Og så er jeg langt over min leggetid, for imorra skal jeg til BÆÆÆÆRGEN.

Idag skjedde det...

...det uunngåelige. Det som vi alle visste måtte skje; en gjest ble håpløst forelska i meg.


Illustrasjonsbilde av en bartender jeg fant ved å google "falling in love with the bartender". Bildet er stjelt fra denne bloggen

Det hele begynte med en rolig dag. Litt å gjøre hele tida, blant anna fikk jeg lage en B 52 (kahlua, baileys, cointreu - i den rekkefølgen; i lag) til noen dansker. Så kom stamkundene mine, og jeg ble så glad jeg begynte å fnise. Det tror jeg de satt pris på. Ellers var dagen prega av hotellgjester fra verden over, som av en eller annen grunn alle har en tilknytning til enten militære eller sitt hjemlands militær eller sikkerhetstjenester. Og de sitter der og blir fulle og forteller meg om jobben sin og familiene sine og hadde jeg vært en terrorist så hadde jeg hvertfall tatt jobb som bartender i en by hvor det er konferanse av det slaget. Hett tips til alle terrorister der ute.

Så da det nærmer seg midnatt hadde jeg tenkt til å stenge, men plutselig kom det tre kjekke, unge menn inn. De var norske. Til og med de jobba med noe militært, skal man tro bitene av samtaler jeg overhørte, men her var det mer snakk om smøreturer og å drikke seg full på reiseregning osv. Jeg tror kanskje de gjorde seg viktigere enn det de var, men de trodde hvertfall selv de var ganske så viktige. Og to unge damer kom inn, fordi de synes det virka så koselig. Og jeg som hadde tenkt til å stenge...

Så kommer han. Han er dryppende våt, og prøver å kommunisere at han kanskje er for våt til å komme inn. Han snakker engelsk, og han er full. Jeg tenker først at han kanskje er mer forvirra enn full, ettersom han tydeligvis er utlending (hvorfor ellers snakke engelsk?). Så jeg lar han låne toalettet. Da han kommer tilbake derfra ber han om en øl. Jeg sier han kanskje er for full, og at jeg ikke vil gi han mer øl. Men så spør han så pent, og sier han virkelig trenger en øl. Jeg ser på klokka - jeg må stenge om en halvtime likevel, og det er ikke akkurat som om at han har bedt om noe sprit. Så jeg gir han en øl.

Ganske raskt hører jeg på aksenten hans at han sannsynligvis er fra Norge eller Svergie, så jeg spør han hvorfor han snakker engelsk. Han blir helt overraska over at jeg også kan norsk, og synes det er kjempestas, og lurer på hva jeg gjør der. Jeg stusser fælt over hvor han tror han er. Han er forøvrig trønder. Fra Hitra. Jeg forteller at jeg jobber der, og spør han hva han gjør her. Han kan fortelle at de skal bytte mannskap her i denne byen (og da får jeg bekrefta at han i det minste vet hvor vi er...) - så nå skal han hjem til Hitra på perm. "Du" sier han. "Ja?" sier jeg og ser på han. Og så begynner han å fnise. "Nei, ikke le da" sier han. Jeg føler meg som om jeg går i sjette klasse og prøver å flørte, bare at vi to ikke er på samme kapittel, selv om han tydeligvis tror det. Han blir deretter helt ute av stand til å si en eneste setning, anna enn "du? Nei, jeg kan ikke si det" før han setter igang med et nytt fniseanfall. Etterhvert manner han seg opp og sier at han sitter her og snakker med ei så trivelig jente, og han føler seg så dum. Det tenker jeg at han gjør lurt i å føle seg. Han fniser, og vil ha oppmerksomheten min hele tiden, men er ikke i stand til å si noe, han bare fniser som om han... ja, gikk i sjette klasse, og vi hadde nettopp kyssa (selvfølgelig uten tunge). Så plutselig roper han "æ skal aller glæm dæ!", og spør om han kan låne en penn. Jeg synes det er flott at han aldri skal glemme meg, særlig siden vi har utveksla kanskje to hele setninger til hverandre. Jeg gir han en penn, men har fortsetter bare å vil holde meg i hånda, eller fnise når han sier "du?" og jeg ser på han. Det er visst for mye det å bli sett på. Jeg sier til han at jeg går og rydder litt, så kan han skrive hva han vil skrive i fred. Før jeg får lov til å gå på bakrommet og rydde, må jeg love at jeg ikke skal kaste brevet han skal skrive til meg. Jeg lover. For det brevet merker jeg at jeg vil ha (jeg er ikke sarkastisk nå. Innen nå har jeg hatt det så utrolig morro på hans bekostning, at jeg tenkte et brev hadde vært sabla morro). Jeg går på bakrommet. Idet jeg kommer ut igjen, ser jeg den fulle hitraværingen gå ut døra. Og på papiret? Der står navn, telefonnummer og mailadressen hans.


Så utrolig.....optimistisk!

Jeg lo godt.

idag har jeg...

- kjøpt ny telefon (Sony Ericsson W595),
- betalt telefonregninga (endelig),
...og kjøpt billett til Bergen.

Gleder meg til å treffe venner!

Mobilstress

Igår knakk laderen inni mobilen min. Så nå skal jeg ut og kjøpe ny (hår fått lønn, se).

Søndagsmorra

En ting til igår, var at jeg kjøpte en Blistex Lip Balm. Den skal ha massasjetupp og være dypt-fuktighetsgivende! Jeg tenkte dette var et kupp. Viser seg at ja, de rillene på toppen driver og tar bort død hud fra leppene ved at de skraper dem vekk, men jeg kan ærlig talt ikke gå gid for at den tilfører noe som helst fuktighet. Pluss at det som er oppe, er alt som finnes i denne "tuben". Det at det er sånn snurr til å dytte opp mer er bare løgn. Det finnes ikke mer, kun det man ser.

Så var helga over. Det er søndag... Jeg våkna til ekstremregn og var nok en gang glad for at jeg ikke trenger å dra ut for å komme meg på jobb, men kan holde meg innendørs hele veien.

Igår var en relativt rolig dag. En av gjestene sa det sikkert var pga regnet. Politiet var innom også... De skulle bare sjekke. Hvor mange vi hadde lov til å ha inne, og om vi hadde godkjent vakt etc etc. Jeg huska ikke hvor mange vi hadde lov til å ha, så jeg måtte løpe og hente vakten. Han visste, selvfølgelig. Og det slo meg at det ikke var særlig mange vi har lov til å ha inne.

Det er noen briter som går rundt i gangene på hotellet, de går frem og tilbake, men jeg rekker bare å høre bruddstykker av hva de snakker om...

Ellers igår... fikk jeg spørsmål om jeg var ny - noe som alltid gjør meg like høy i hatten. Og så fikk jeg en fan - eller han kom hvertfall med en del kjærlighetserklæringer til meg etter at jeg spesiallagde en drink til han, pluss at jeg fikk klem av en kjekk gjest da han dro.

Inne på rommet igjen slo jeg ut håret med å spise en rett-i-koppen pastarett. Etter lønsjen igår så var det egentlig nok mat. ALtså, sammen med noen kokosruller. Nå er jeg sulten igjen, og begynner på jobb om en halvtime.

Lørdagsfrihet og mat

Etter at jeg hadde skrevet blogg igår, fant jeg ut at lil'sis ikke hadde logga seg ut av mailen sin. Så jeg satt og kokkelurte lenge på hva jeg skulle finne på. Noen må da få lov til å få en mail i god, tradisjonell anonymous-stil... Så jeg kommenterte dette til henne, og håper hun angster godt nå, over hva jeg kommer til å gjøre. Jeg endte opp med å ikke gjøre noen ting, for jeg var så trøtt og lite kreativ. Så da sov jeg istedenfor. Og drømte! Jeg drømte noe sinnsykt, men i farta husker jeg ikke hva... Jeg tror jeg var på korstog, men mot hvem eller for hva husker jeg ikke.

Uansett. Ettersom jeg ikke skal begynne på jobb før ni idag, lørdag, sov jeg lenge og vel. Da jeg våkna, tenkte jeg "hihi" og sovna igjen. Klokka ett ringte telefonen, og en av mine to(tre) (...fire) venner i denne byen (har jeg flere venner her enn hjemme, mon tro? Det er bare såvidt jeg ikke har det, gitt!) lurte på om jeg ble med henne og en felles venninne (som jeg ikke har sett på sju år eller noe) for å spise lønsj. Og klart jeg var med på det, for jeg spiste jo bare frokost og en sjokolade igår, så jeg var beinsulten. Jeg fikk beskjed om å ta den og den bussen, og be bussjåføren stoppe der og der.

Jeg spretter opp av senga, og hoppsaheiser ut. Finner riktig buss uten problemer. Idet jeg går på bussen, sier jeg hvor jeg skal, og om jeg er på rett buss. "24 kroner" sier bussjåføren, så da regner jeg med det er rett buss. Jeg spør om han kan si ifra når vi er der jeg skal av, for jeg vet ikke hvor det er. "Jaja", sier han. Så jeg setter meg ned, og hører på Buzzcocks på det ene øret, mens jeg venter på informasjon fra bussjåføren. Etter å ha kjørt en halvtime tenker jeg at dette er litt rart, jeg trodde ikke det var så langt unna. Men han har jo ikke sagt noe... Vi kjører litt rundt, og begynner tilbake mot byen. Aha, tenker jeg, vi har kjørt rundt, og jeg skal av på tilbakeveien et sted. Men neida. Plutselig svinger han av, og vi er rett og slett i en annen kommune nå. Jeg går frem. "Har vi kjørt fordi der jeg skal av?" spør jeg. "Jeg vet ikke!" sier han. Og jeg blir litt lettere sjokkert. Jeg begynner å sutre til han at jeg skulle av der og der, og han lovte jo å stoppe, og kunne han ikke bare sagt ifra dersom han ikke skulle det, så kunne jeg finne ut ting på egen hånd etc. Han sier jeg må ta buss tilbake. Akkurat idet kommer det en buss mot oss. Han blinker, og denne bussen stopper. Jeg løper over, og ber bussjåføren stoppe på den plassen jeg skal. Bussjåføren jeg VAR MED driver også og roper ut av vinduet til denne nye bussjåføren om hvor jeg skal. Denne nye bussjåføren har i det minste skam nok til å se litt ille berørt ut. Jeg ringer de to jentene jeg skal treffe, og får de til å forklare hvordan busstoppet ser ut, for jeg stoler jo ikke på denne nye bussjåføren heller. Men han viser seg å være grei. På busstoppet før jeg skal av, snur han seg og finner meg, og jeg spretter opp til han. Han forteller meg at det er neste busstopp, og jeg står fremme hos han til jeg kommer dit. Og jeg er innmari sulten. Jeg tror at dersom jeg ikke hadde vært så sulten, så hadde jeg nok ikke sutra så mye til den første bussjåføren. Men likevel. Jeg tror jeg muligens sender en liten klagemail. Særlig hvis de har en sånn enkel liten "gi tilbakemelding!"-funksjon på nettsida deres.

Bussfeil eller ikke, resultatet ble hvertfall til at jeg traff disse to jentene, og sønnen til hun jeg ikke har sett på sju år. Og de diska opp med den mest sinnsyke lønsjen. Rå laks og... krydderkyllingvinger og god ost og masse grønnsaker og... ting. Og tang. Og kid'en var skjønn. Men som meg og den andre venninna snakka om da vi dro litt seinere, er at kids er kule, men det er godt å komme seg vekk fra de også. På vei hjem kjøpte jeg kokosruller. Det høljregner og jeg er mett og skal ikke på jobb før enda et par timer. Så nå har jeg henta en kopp kaffe, tatt av meg alle de våte klærne, krabba under dyna, skrudd på Big Bang Theory og KOSER MEG!

Tilbake på jobb-torsdag

Egentlig føler jeg at ingen ting skjedde igår, men jeg føler jeg skylder -e- det å oppdatere likevel. Og så må jeg lese om bivariatanalyse, for jeg har ikke sagt det til henne enda, men jeg aner ikke hva det er. Og jeg har lovt henne å hjelpe henne med metode...

Uansett. Sto opp seks for å ta toget. Toget går jo ikke hele veien, så man må bytte og ta buss siste stykke. Det er et herk, og hadde det ikke vært for at NSB har minipris som er billigere enn bussen, så hadde jeg ikke orka. Uansett. Tilbake på hotellet, sove en time, gå ned og jobbe. Hadde glemt innmari mye, men det begynte stille og rolig, bare noen skotter som hang i baren og drakk øl. Og så i ny og ne en ny person. Også han som kommer ti over fire og styrer en øl - men idag kom han ikke før fem, og han brukte nesten to minutter på ølen sin. OG han snakka med sjefen min. En milepæl, rett og slett.

Men så plutselig eksploderte baren. Sånn... metaforisk, ikke faktisk. Det kom inn folk som spruta ut penger og ræla nedpå med cognac og long island iced tea. Så nå kan jeg den og. En av hver, pluss sour. Vi bruker ikke fersk sitron i den, men sånn miks som vi har ferdig. Og istedenfor Cointreu så bruker vi Bols Triple Sec, som visstnok er lik. Men jeg har ikke smakt da.

Jeg ble spurt om jeg kunne lære en kar å lese pornoblader på aksenten min, jeg skjønte ikke greia, så jeg ba han komme innom en dag i baren og lese høyt, så skulle vi se på det. Jeg tok også bestilling fra en mann som snakka alt for lavt, og som ikke skjønte det at jeg ikke hørte noe, selv da vi omtrent klinte, for jeg måtte dytte ørene mine så nærme kjeften hans. Han skulle ha noe bestemora hans drakk; jameson, tonic, toppa med... sånn... rød likørgreie som jeg ikke husker helt nå. Campari eller noe. Det så... næsti ut. Og så har jeg også solgt jack&coke. Noe jeg ikke trodde folk drakk, men det er da enda godt at hvis de først skal blande ut whiskey. Men når sant skal sies så er ikke Jack Daniels... jo, OK da - så har det betegnelsen whiskey, men det smaker søppelvann likevel!

I det hele fikk jeg 370 kroner i tips, og det er ny rekord. Og så blei jeg så innmari trøtt, at jeg tenkte jeg måtte vente til imorra tidlig med å skrive blogg. Fredags morgen begynte jeg å skrive blogg, men lillesøster kom plutslelig og forlangte oppmerksomhet og penger. Så dermed forsvant de 370 kronene uten at jeg fikk gjort noe som helst moro med de.

Og så var det jobb igjen, med den lille søstera på slep. Men ho fikk nå sparka seg selv ut etter hvert, og dagen går. Og går. Og går. Siden det var fredag, var vi plutselig tre bartendere. Og vi produserte store mengder Irish Coffee og Strawberry Daquiry.

Og to kjekke engelskmenn sjekka inn på hotellet. De har en blå leiebil.

Og igjen er jeg så innmari trøtt at jeg ikke vet hva jeg skal skrive om. Anna enn... jeg har glemt å spise idag. Kanskje derfor jeg blir slank av å jobbe. Og jeg har ikke tatt noen bilder, så jeg slenger på et bilde av... OK, da, vi slår til med ett av de aller søteste bildene jeg vet om.


Jeg har stjelt det fra denne internettsida.

Idag i baren var det forøvrig et lesbisk par. Hun ene prøvde hele tiden å få meg til å gi henne gratis drikke ved å skjelle ut smaken på rom'en sin eller fargen etc, ved å si den er feil. Hun skulle absolutt få gratis drikke. I begynnelsen var det irriterende, for det var ingenting feil med rom'en, men etter hvert var hun så frekk og forutsigbar at det ble litt morsomt. Og så fant de en mann til å spandere på seg etter hvert også.

Jeg fikk 260 kroner i tips idag, men vi var tross alt fire som delte tipsen (meg, de to andre bartenderne, samt dørvakten). Imorra begynner jeg ikke på jobb før klokka ni! Jeg kommer til å ha en hel dag uten noen ting planlagt! Med mindre noen har fortalt meg feil... For jeg har enda ikke sett vaktlista....

Så til dere to som har klaga på at det ikke kom noe blogginnslag igår; jeg håper dere setter pris på dette lange og utrolig innholdsløse blogginnslaget. Og jeg skal ta noen bilder imorra.