Stamkunder strømmer inn

Som jeg fortalte igår, så kom det en mann innom og styrtet et øl på tyve sekunder. Han var kledd veldig pent, han så rett og slett ut som om han skulle dirigere et symfoniorkester eller noe. Han kom inn idag også, på samme tid (dvs ca ti over fire) og det samme skjedde idag; en øl, rett ned, og så ut igjen. Idag spurte han id et minste hvor mye ølen kosta, så han kan prate. Idag var han heller ikke kledd så pent. Eller... det er nesten løgn. Han så ikke ut som om han skulle dirigere et symfoniorkester idag, men han så heller ut som om han skulle presentere en ide for mange investorer og da trengte å se bra ut, men også litt ledig ut, sånn at ingen legger merke til at han skjelver og svetter. Dette høres jo egentlig ganske ekkelt ut, men poenget mitt er at han var pen i tøyet idag også, men ikke så pen som igår.

Og det har også kommet en mann inn i baren som satt der lenge med sin Black Grouse (whiskey, se tidligere innlegg). Akkurat da hadde jeg skrudd på Beatles' White Album, og han begynte å legge ut om sin storhetstid, da Beatles og Pink Floyd eide verden. Men akk, han hadde nok bare musikk som hobby. Egentlig var det greit, det, altså, for han kjente musikere, og de lever mest fra hånd til munn. Bortsett fra Bjørn Eidsvåg, han har nok så han klarer seg. Nei, nå skulle han finne en fiskerestaurant. Om jeg visste om en? Selvfølgelig gjør jeg jo ikke det, jeg kjenner ikke denne byen. Men jeg sendte han i en retning jeg trodde det var en. Noe seinere ser jeg han gå forbi ute i regnet og han ser inn til meg, rister på hodet og trekker på skuldrene. Men i det minste smilte han, så det så ut som om han synes det var trivelig å gå der ute i regnet og lete etter restauranter som ikke finnes.

Ellers har jeg ikke sovet på hotellet idag. Og her kommer den saftige historien om hvorfor; spenn dere fast: Hotellet er fullbooket. Så jeg måtte sove på en sofa. Teknisk sett sov jeg i en seng. Og her er den saftige historien om hvordanj eg kom meg fra å være husløs til å sove i en fremmed seng: Min venninne overnatta hos kjæresten. Ojoj, det skjer så mye spennende her at jeg rett og slett basker meg rundt i saftige nyheter.

Imorra drar jeg hjem. DER skjer det nok ikke så mye så jeg kan skrive blogg om det, men kanskje kanskje. Muligens togturen er fascinerende nok til å legge ut i det vide og brede om det.

Jeg har vel glemt å oppdatere om tipsfremgangen min, jeg tror nok det hang sammen med at den begynte å bli litt mindre. Det har holdt seg sånn ca mellom 30 og 60 kroner de siste dagene.

Jeg har ingen bilder, for jeg er på jobb og tar meg ikke tid til å laste opp noen. Det får være nok at jeg skriver blogg mens jeg er på jobb.