Det har blitt kommentert fra flere hold at jeg ikke har skrevet her på en stund.
Det kan forklares med at jeg er sliten og lei og har ikke akkurat prioritert datamaskinen min når jeg har hatt tid til å sette meg ned lenge nok til å konsentrere meg.
Men jeg ser for meg at snart blir alt bedre. Ikke fordi noe skulle tilsi det, men fordi - gitt nok kaffe - så er jeg optimistisk på grensen til å være idiot.
Ellers; julebordsesong SUCKS.
Tuesday, 1 December 2009
Monday, 2 November 2009
Egentlig svar på en kommentar...
Hufsa la igjen en beskjed på forrige innlegg om at hun kanskje skulle ønske hun hadde min jobb, og jeg begynte å svare henne. Jeg innså at svaret ble veldig langt, så da lager jeg nytt innlegg istedenfor!
Her er hva jeg skreiv:
Vel, jo fullere de blei jo mindre morsomme ble de, og de var et lite helvete til slutt. Hun begynte å grine og kjefta på han, han kom og satt seg ved baren og begynte å grine der, hun la seg ned for å sove på terrassen, hun nekta å betale for siste cognacen han hadde, og han hadde jo ingen penger, og hun skulle hele tida spille dette "vi er jenter, vi står sammen"-kortet med meg, selv om hun til slutt ble bare sinnsykt slitsom og jeg til og med stjal bilnøklene fra henne for å gi til ham, for hun hadde planer om å kjøre hjem, og jeg var mye mer på karen sitt nett enn på hennes...
SLITSOMT.
Men så kom jo disse mannfolka på 50 + som satt og drakk dyr aquevitt og øl, og bare var trivelige, selv om de var fulle og fine. Han ene måtte til og med gi meg klem før han dro. Nei... Noen fulle folk er fine, noen er bare helvete på jord. Akkurat nå har jeg et middelaldrene/eldre ektepar hvor hun er dritings og han er edru og på kaffekjøret, og hun prøver å fortelle ham at han er alt for god for henne. Og så prøver hun å danse moonwalk rundt i baren... Jeg holder meg litt unna, mest på bakrommet, for jeg blir så flau på hennes vegne, og mannen hennes er også flau - han er jo edru stakkars...
Men jeg skal hvertfall ikke komme her og si jeg ikke opplever noe!
Her er hva jeg skreiv:
Vel, jo fullere de blei jo mindre morsomme ble de, og de var et lite helvete til slutt. Hun begynte å grine og kjefta på han, han kom og satt seg ved baren og begynte å grine der, hun la seg ned for å sove på terrassen, hun nekta å betale for siste cognacen han hadde, og han hadde jo ingen penger, og hun skulle hele tida spille dette "vi er jenter, vi står sammen"-kortet med meg, selv om hun til slutt ble bare sinnsykt slitsom og jeg til og med stjal bilnøklene fra henne for å gi til ham, for hun hadde planer om å kjøre hjem, og jeg var mye mer på karen sitt nett enn på hennes...
SLITSOMT.
Men så kom jo disse mannfolka på 50 + som satt og drakk dyr aquevitt og øl, og bare var trivelige, selv om de var fulle og fine. Han ene måtte til og med gi meg klem før han dro. Nei... Noen fulle folk er fine, noen er bare helvete på jord. Akkurat nå har jeg et middelaldrene/eldre ektepar hvor hun er dritings og han er edru og på kaffekjøret, og hun prøver å fortelle ham at han er alt for god for henne. Og så prøver hun å danse moonwalk rundt i baren... Jeg holder meg litt unna, mest på bakrommet, for jeg blir så flau på hennes vegne, og mannen hennes er også flau - han er jo edru stakkars...
Men jeg skal hvertfall ikke komme her og si jeg ikke opplever noe!
Sunday, 1 November 2009
Søndag i baren
Nok en søndag i baren, og sændager er utrolig stille. Så jeg vasker hyller. Og hører på Ben Harper, Ben Christopers og Bonnie "Prince" Billy og koser meg med vakker musikk. Jeg har vært på jobb i fire timer nå, og vaska alle hyllene, samt pussa noen glass.
Og jeg har to gjester; en cougar og hennes... venn. Jeg trodde først det var mor og sønn, men etter at de hadde kjøpt seg sin øl (som selvfølgelig hun betalte) så var det alt for masse tafsing til å være mor/sønn. Og mens jeg skrev denne setningen så kom hun ned (de sitter oppe på terassen der man kan røyke) og kjøpte en kjempedyr cognac (altså - 363 kroner glasset; Remy Martin Extra). Hun er skikkelig søt og gøyal, og prater litt og tøyser med meg når hun kjøper ny drikke, mens han har vært og bestilt en gang (uten å betale, hun endte med å komme og betale etterpå), og han snakker lavmælt og med få ord.
De er utrolig vittige å følge med på. Og de begynner å bli fulle.
Ellers tror jeg at jeg skal... Hm, noe må jeg jo finne på... Tja... jeg har en bok...
Og jeg har to gjester; en cougar og hennes... venn. Jeg trodde først det var mor og sønn, men etter at de hadde kjøpt seg sin øl (som selvfølgelig hun betalte) så var det alt for masse tafsing til å være mor/sønn. Og mens jeg skrev denne setningen så kom hun ned (de sitter oppe på terassen der man kan røyke) og kjøpte en kjempedyr cognac (altså - 363 kroner glasset; Remy Martin Extra). Hun er skikkelig søt og gøyal, og prater litt og tøyser med meg når hun kjøper ny drikke, mens han har vært og bestilt en gang (uten å betale, hun endte med å komme og betale etterpå), og han snakker lavmælt og med få ord.
De er utrolig vittige å følge med på. Og de begynner å bli fulle.
Ellers tror jeg at jeg skal... Hm, noe må jeg jo finne på... Tja... jeg har en bok...
Haloween og jobb
Idag har det vært Halloween, men jeg har ikke lagt så mye merke til det, fordi jeg har vært på jobb.
På den andre siden begynte jeg ikke på jobb før ni. Jeg hadde store planer om å gjøre masse fornuftig før den tid, men endte opp med å kose meg med å lese spammail istedenfor. Det er ganske underholdende dersom man kommer litt inn i det. Eller kanskje det bare er meg som har fritidsproblemer...
Forresten fikk jeg mail og telefonnummer av en kunde idag og. Han er slitsom og blir skikkelig frekk i fylla. Han er en av mine stamgjester. Han elsker meg, og ville at vi skulle ta noen øl sammen når jeg hadde fri. Noen andre kjekke gutter sto ved siden av og humra og lo over dette.
På den andre siden begynte jeg ikke på jobb før ni. Jeg hadde store planer om å gjøre masse fornuftig før den tid, men endte opp med å kose meg med å lese spammail istedenfor. Det er ganske underholdende dersom man kommer litt inn i det. Eller kanskje det bare er meg som har fritidsproblemer...
Forresten fikk jeg mail og telefonnummer av en kunde idag og. Han er slitsom og blir skikkelig frekk i fylla. Han er en av mine stamgjester. Han elsker meg, og ville at vi skulle ta noen øl sammen når jeg hadde fri. Noen andre kjekke gutter sto ved siden av og humra og lo over dette.
Friday, 30 October 2009
Bartending og ingenting
Jeg har jobba de siste dagene, og vært veldig sliten når jeg kommer tilbake, så det har ikke vært prioritert å pusle med blogg. Jeg har litt dårlig samvittighet for det. Endelig får jeg lesere, og så klarer jeg ikke oppdatere med spillopper og sprellkrusiduller.
I det siste har jeg hatt flere bartenderopplevelser. En av dem innebærte å sette pris på en bar med lav musikk, få folk i baren - hvor alle ble kjent med alle, og alle også ble fullere - og samtlige satt rundt bardisken. På den måten får jeg med meg de... ehm... intrikate sosiale spill som utspiller seg mellom nye bekjentskaper. Det var flørting på den ene kanten (hvor blant anna setningen "Er du av (Etternavn) som er rik, eller har du skaffa deg alle dine egne penger?" fant sted) og familieproblemer på en annen kant("nevøen min så mora si dø") og forretninger, og jeg vet ikke hva. Da fant jeg ut at jeg burde ha en liten blokk i baren hvor jeg skriver ned de aller mest minneverdige replikkene. Dagen etterpå innså jeg at det kanskje ikke var noen god ide, ettersom det ikke er veldig ofte folk er så fulle og så oppslukte av hverandre som på den dagen.
Videre har jeg lært to noe drinker, til tross for at jeg er litt usikker på den ene. Han jeg lærte det av var også usikker.
Paparazzi
2 cl Bacardi razz
2 cl Bacardi lemon
sourmix (ca 4 cl - ish - smakssak)
Shakes til det er hvitt
Helles i vanlig drinkglass med isbiter
Toppes med Sprite
Boston Iced Tea
1 cl Vodka
i cl gin
i cl lys rom
1 cl Tia Maria
i cl Cointreu
Saften av 1/2 sitron
Cola
Bygges direkte i et longdrinkglass med isbiter
Greia med at jeg er usikker på Boston Iced Tea er at i oppskriften står det Grand Mariner istedenfor Cointreu, men han som bestilte den (som var bartender) mente kraftig på at det var Cointreu....
Vel, uansett. Tilbake på jobb snart.
I det siste har jeg hatt flere bartenderopplevelser. En av dem innebærte å sette pris på en bar med lav musikk, få folk i baren - hvor alle ble kjent med alle, og alle også ble fullere - og samtlige satt rundt bardisken. På den måten får jeg med meg de... ehm... intrikate sosiale spill som utspiller seg mellom nye bekjentskaper. Det var flørting på den ene kanten (hvor blant anna setningen "Er du av (Etternavn) som er rik, eller har du skaffa deg alle dine egne penger?" fant sted) og familieproblemer på en annen kant("nevøen min så mora si dø") og forretninger, og jeg vet ikke hva. Da fant jeg ut at jeg burde ha en liten blokk i baren hvor jeg skriver ned de aller mest minneverdige replikkene. Dagen etterpå innså jeg at det kanskje ikke var noen god ide, ettersom det ikke er veldig ofte folk er så fulle og så oppslukte av hverandre som på den dagen.
Videre har jeg lært to noe drinker, til tross for at jeg er litt usikker på den ene. Han jeg lærte det av var også usikker.
Paparazzi
2 cl Bacardi razz
2 cl Bacardi lemon
sourmix (ca 4 cl - ish - smakssak)
Shakes til det er hvitt
Helles i vanlig drinkglass med isbiter
Toppes med Sprite
Boston Iced Tea
1 cl Vodka
i cl gin
i cl lys rom
1 cl Tia Maria
i cl Cointreu
Saften av 1/2 sitron
Cola
Bygges direkte i et longdrinkglass med isbiter
Greia med at jeg er usikker på Boston Iced Tea er at i oppskriften står det Grand Mariner istedenfor Cointreu, men han som bestilte den (som var bartender) mente kraftig på at det var Cointreu....
Vel, uansett. Tilbake på jobb snart.
Monday, 26 October 2009
Oppdatering på ingen ting 1
Jeg har ikke oppdatert noe, for karma slo inn, og siden jeg hadde en så sinnsykt bra kveld på torsdag, har det ikke skjedd noe siden. Altså... på fredag satt jeg og glodde, og så spurte Scream om jeg ville komme til nabobyen for en tur på byen, så på en to tre satt jeg på bussen, og ringte mamma for å si at jeg kom hjem den natta. Mamma kom ikke til å være hjemme, men jeg har jo nøkkel og alt er ok. Så var det bare en tur på byen. Ikke noe spesielt som skjedde. Det var helt som forventa. Så det er ikke så mye å berike lesere på der.
På lørdag lå jeg på sofaen, utenom en liten tur jeg tok på meg en regnjakke og sydvest for å stikke opp til Scream hvor jeg hadde glemt igjen mobilen min. Så var det sofa. På søndag var det seng, faktisk, mest. Utrolig gåen. Og idag, mandag har jeg også vært veldig gåen. Kanskje det bare er vissheten om at det snart er jobb igjen. Eller kanskje det bare er været. Pappa mener det er været. (Forøvrig tar det meg en time å komme fra mamma til pappa via to busser, og det koster meg 81 kroner. Det synes jeg er ganske masse.)
Men jeg har funnet ut noe. En dag da jeg var på besøk hos Katten i London, sa hun at hun ikke ville bruke vannkokeren fordi det vokste grønne ting på rørene dens. Og sannelig, der var det grønt gitt. Grønne flekker på rørene. Omtrent som dette, som jeg fant i min vannkoker her om dagen;
Vel, dette er altså da ikke mugg. Derimot har rørene korrodert. Og det er ikke farlig. Idet jeg spør pappa om hva korrodering kan bli oversatt til, får jeg en lengre lektyre om at det kommer an på hva som har korrodert. Er det jern, så er det for eksempel rust. Og så forteller han meg videre at aluminium (som mest sannsynligvis disse rørene er laget av) ikke kan korrodere helt gjennom, for det eksisterer egentlig bare aluminium i lufttørre rom (altså rom der det ikke er luft), og når aluminium korroderer, lager det en hinne helt av seg selv.
Og så litt sånn bla bla, men så kom han til en fascinerende punkt; dersom du legger en kobbermynt i bunnen på en aluminiumsbåt, så vil den gå rett gjennom og det blir altså hull. Gamle femøringer var kobbermynter. (Og båtene er som regel malt, så man må skrape vekk malinga - den funker som er skjold mot korrodering).
Uansett, jeg har kokt opp vann i min vannkoker med de grønne flekkene på røra, og jeg har ikke smakt noe forskjell.
På lørdag lå jeg på sofaen, utenom en liten tur jeg tok på meg en regnjakke og sydvest for å stikke opp til Scream hvor jeg hadde glemt igjen mobilen min. Så var det sofa. På søndag var det seng, faktisk, mest. Utrolig gåen. Og idag, mandag har jeg også vært veldig gåen. Kanskje det bare er vissheten om at det snart er jobb igjen. Eller kanskje det bare er været. Pappa mener det er været. (Forøvrig tar det meg en time å komme fra mamma til pappa via to busser, og det koster meg 81 kroner. Det synes jeg er ganske masse.)
Men jeg har funnet ut noe. En dag da jeg var på besøk hos Katten i London, sa hun at hun ikke ville bruke vannkokeren fordi det vokste grønne ting på rørene dens. Og sannelig, der var det grønt gitt. Grønne flekker på rørene. Omtrent som dette, som jeg fant i min vannkoker her om dagen;
Vel, dette er altså da ikke mugg. Derimot har rørene korrodert. Og det er ikke farlig. Idet jeg spør pappa om hva korrodering kan bli oversatt til, får jeg en lengre lektyre om at det kommer an på hva som har korrodert. Er det jern, så er det for eksempel rust. Og så forteller han meg videre at aluminium (som mest sannsynligvis disse rørene er laget av) ikke kan korrodere helt gjennom, for det eksisterer egentlig bare aluminium i lufttørre rom (altså rom der det ikke er luft), og når aluminium korroderer, lager det en hinne helt av seg selv.
Og så litt sånn bla bla, men så kom han til en fascinerende punkt; dersom du legger en kobbermynt i bunnen på en aluminiumsbåt, så vil den gå rett gjennom og det blir altså hull. Gamle femøringer var kobbermynter. (Og båtene er som regel malt, så man må skrape vekk malinga - den funker som er skjold mot korrodering).
Uansett, jeg har kokt opp vann i min vannkoker med de grønne flekkene på røra, og jeg har ikke smakt noe forskjell.
Friday, 23 October 2009
TBK Afrika
Så var jeg tilbake i Afrika. Tilfeldighetene gjør det at jeg er her samtidig med min minste søster. Så med en gang jeg gikk av transportmiddelet jeg kom med, så dro jeg for å møte henne. Og jeg var sulten, for jeg rakk jo aldri å spise før jeg dro fra penthousen, og en lang reise er ikke grei å ha når man ikke har mat i skrotten - eller mulighet for å fikse seg noe mat på veien. Jeg hadde heldigvis noen nøtter i veska, så jeg knaska pistasjnøtter på veien.
Uansett, det er ikke det jeg skal blogge om. Jeg møtte søsters, dro og spiste, så skulle hun på jobbintervju, og jeg på konsert. Hun møtte meg der seinere. Først var det seminar før konserten. Elektronikakonsert med en kar som heter I and I. Strengt tatt heter han selvfølgelig ikke det, men la gå. Så han snakka om hvordan vokse opp og lage musikk i Oklahoma. De fleste store artister fra USA kommer fra kystområdene - enten rundt NY eller LA. Men dette er da en kar som på samme måte som Flaming Lips kommer fra utkanten av resten av USA's musikkkoorporasjon. Etter foredraget (som vi forsåvidt var fire stk som hørte på) satt jeg og prata med fyren. Interessant og morsom fyr. Endte opp med at etter konserten (som jeg synes var veldig bra, så bra at jeg kjøpte ei plate av han) satt vi og drakk sammen - meg, han, og søsters. Og så fant vi ut (meg og søsters) at vi skulle på en annen plass. Så dit gikk vi - og han blei med. Vi måtte en liten tur innom hotellet hans for å legge av litt ting (noe som var en vittig opplevelse der og da, men som ikke går an å gjenfortelles), og så gikk vi til den avsidesliggende pøbben som kjæresten til søsters jobber på. Der brukte vi resten av kvelden på å prate, spille dart og drikke øl.
Det er faktisk ikke ord på hvor utrolig trivelig jeg har hatt det i kveld. Jeg er STORFORNØYD med å være tilbake i Afrika.
Foredrag
Konsert
Pianonach
Dartnach - Bullseye
Uansett, det er ikke det jeg skal blogge om. Jeg møtte søsters, dro og spiste, så skulle hun på jobbintervju, og jeg på konsert. Hun møtte meg der seinere. Først var det seminar før konserten. Elektronikakonsert med en kar som heter I and I. Strengt tatt heter han selvfølgelig ikke det, men la gå. Så han snakka om hvordan vokse opp og lage musikk i Oklahoma. De fleste store artister fra USA kommer fra kystområdene - enten rundt NY eller LA. Men dette er da en kar som på samme måte som Flaming Lips kommer fra utkanten av resten av USA's musikkkoorporasjon. Etter foredraget (som vi forsåvidt var fire stk som hørte på) satt jeg og prata med fyren. Interessant og morsom fyr. Endte opp med at etter konserten (som jeg synes var veldig bra, så bra at jeg kjøpte ei plate av han) satt vi og drakk sammen - meg, han, og søsters. Og så fant vi ut (meg og søsters) at vi skulle på en annen plass. Så dit gikk vi - og han blei med. Vi måtte en liten tur innom hotellet hans for å legge av litt ting (noe som var en vittig opplevelse der og da, men som ikke går an å gjenfortelles), og så gikk vi til den avsidesliggende pøbben som kjæresten til søsters jobber på. Der brukte vi resten av kvelden på å prate, spille dart og drikke øl.
Det er faktisk ikke ord på hvor utrolig trivelig jeg har hatt det i kveld. Jeg er STORFORNØYD med å være tilbake i Afrika.
Foredrag
Konsert
Pianonach
Dartnach - Bullseye
Thursday, 22 October 2009
Jeg vil bare nevne...
at idag fant jeg denne ledige jobben:
"Edit Assistant/Cynorthwy-ydd Golygu, Dr Who"
'nuff said. Alle som kjenner meg vet hva dette betyr.
"Edit Assistant/Cynorthwy-ydd Golygu, Dr Who"
'nuff said. Alle som kjenner meg vet hva dette betyr.
Wednesday, 21 October 2009
jobbsøknadstatus
Jeg er en av 116 søkere på en jobb (fikk jeg nettopp beskjed om per mail). Jeg tror så langt det er en av de beste oddsene jeg har hatt. Men det er fremdeles litt deprimerende med tanke på at jeg egentlig ikke er kvalifisert til jobben. Når søkerne blir offentliggjorte skal jeg snoke og se på konkurrentene.
Ellers ble jeg vekka av sjefen idag, en time før jeg hadde vekkerklokke. Og etter det har folk kommet subbende inn og ut av penthousen. Virker som om opppussinga er i full gang. Nesten alle møblene skal ut, og noen nye kommer inn. Jeg er trøtt og sulten og synes det er litt for mye som skjer.
Og jeg hører på Einstürzene Neubaten. Det er litt forstyrrende musikk. Kanskje jeg skal bytte album. Kollaps (2003) er veldig, veldig forstyrrende.
Ellers ble jeg vekka av sjefen idag, en time før jeg hadde vekkerklokke. Og etter det har folk kommet subbende inn og ut av penthousen. Virker som om opppussinga er i full gang. Nesten alle møblene skal ut, og noen nye kommer inn. Jeg er trøtt og sulten og synes det er litt for mye som skjer.
Og jeg hører på Einstürzene Neubaten. Det er litt forstyrrende musikk. Kanskje jeg skal bytte album. Kollaps (2003) er veldig, veldig forstyrrende.
Tuesday, 20 October 2009
Idag har det vært innmari lite å gjøre på jobb. Men jeg prata en stund med et godt voksent par fra Irland som har vært kjempetrivelige. De har vært her fra lørdag, og skal dra imorra tidlig. Vi har snakka om økonomi, EU, fiskeri, kollektivtransport, arbeidsledighet og andre viktige tema. Jeg synes det er synd de skal dra, de er kjempetrivelige.
Monday, 19 October 2009
Life at the penthouse
Jeg har jo blitt vant til å bo på hotellrom her hvor jeg jobber. Men nå har jeg jaggu fått penthousen. Toppen av hotellet. Med store vinduer over taket til byen (...og riktignok ikke noe mer - bare masse tak..)
Kom i haug at dette er et billighotell, så det er ikke akkurat Gossip Girl-penthouses. Men læll, masse mer enn nok for meg. Bilder av penthousen min!
Inngangs"hallen" - opp en trapp og rett til dette.
Master bedroom
Stue 1
Stue 2
Kjøkken
Darakrok
Soverom 2
Baderom
Kom i haug at dette er et billighotell, så det er ikke akkurat Gossip Girl-penthouses. Men læll, masse mer enn nok for meg. Bilder av penthousen min!
Inngangs"hallen" - opp en trapp og rett til dette.
Master bedroom
Stue 1
Stue 2
Kjøkken
Darakrok
Soverom 2
Baderom
Saturday, 17 October 2009
Hvordan kommentere på bloggen
Her kommer en veldig pedagogisk gjennomgang på hvordan man skal skrive kommentar på bloggen...
Man leser bloggen; i dette tilfellet har jeg til og med laget et eksempelblogginnslag (trykk på bildet for større format)
Nederst på blogginnlegget står det noen ting. "Posted by Piraya at (klokkeslett)"; "0 Comments"; og "Links to this post". Og så noen ting til, men dette er i bunn og grunn ikke viktig. Det som er viktig er der hvor det står "0 Comments" (som jeg har laga rød ring rundt (Jeg sa dette kom til å være en veldig pedagogisk gjennomgang...). TRYKK PÅ "0 COMMENTS"
Da kommer du inn til der hvor du kan skrive kommentarer. Maskina vil be deg om å velge en ID (rød ring rundt der hvor du skal velge ID'er).
Det enkleste er å velge "Anonymous", for da slipper du å koble til en eller annen konto andre steder på nett som ikke alle har.
Så skriver du innlegget ditt. Og trykker publish.
Men vent, du er ikke ferdig enda. For først kommer det opp en side som ber deg skrive inn et tulleord.
Dette skjer for å være sikker på at den som skriver innlegget ikke er en annen datamaskin, som kan skrive tusen innlegg på få sekunder a la "Make Ur peNIS lARGer". (Fargene på dette bildet er litt anderledes, for jeg tok en snarvei og skreiv inn en kommentar på en annen persons blogg, så se bort ifra fargene)
Men så, når du har skrevet inn det ordet, og så har du kommentert. Og da skal det se sånn ut:
Takk for kommentaren, og ha en fin dag videre!
(...Og for å avslutte minst like pedagogisk; nå står det "1 Comments" på Eksempelblogginnslaget, og dersom man trykker på den, ser man kommentaren. Og så kan man skrive en kommentar til der, dersom man vil.)
Man leser bloggen; i dette tilfellet har jeg til og med laget et eksempelblogginnslag (trykk på bildet for større format)
Nederst på blogginnlegget står det noen ting. "Posted by Piraya at (klokkeslett)"; "0 Comments"; og "Links to this post". Og så noen ting til, men dette er i bunn og grunn ikke viktig. Det som er viktig er der hvor det står "0 Comments" (som jeg har laga rød ring rundt (Jeg sa dette kom til å være en veldig pedagogisk gjennomgang...). TRYKK PÅ "0 COMMENTS"
Da kommer du inn til der hvor du kan skrive kommentarer. Maskina vil be deg om å velge en ID (rød ring rundt der hvor du skal velge ID'er).
Det enkleste er å velge "Anonymous", for da slipper du å koble til en eller annen konto andre steder på nett som ikke alle har. Så skriver du innlegget ditt. Og trykker publish.
Men vent, du er ikke ferdig enda. For først kommer det opp en side som ber deg skrive inn et tulleord.
Dette skjer for å være sikker på at den som skriver innlegget ikke er en annen datamaskin, som kan skrive tusen innlegg på få sekunder a la "Make Ur peNIS lARGer". (Fargene på dette bildet er litt anderledes, for jeg tok en snarvei og skreiv inn en kommentar på en annen persons blogg, så se bort ifra fargene)Men så, når du har skrevet inn det ordet, og så har du kommentert. Og da skal det se sånn ut:
Takk for kommentaren, og ha en fin dag videre!
(...Og for å avslutte minst like pedagogisk; nå står det "1 Comments" på Eksempelblogginnslaget, og dersom man trykker på den, ser man kommentaren. Og så kan man skrive en kommentar til der, dersom man vil.)
Time... is not on my side....
Det har egentlig skjedd veldig mye blogginnslagverdig de siste par dagene. Men ettersom det har skjedd så mye har jeg heller ikke hatt så mye tid til å gjøre noe som helst med bloggen....
Så bare kjapt; idag hadde jeg min første "min kone forstår meg ikke". Det hører med til historien at fyren ser ut som David Tennant og gjør meg litt mo i knærne. Han bestiller enkle spritdrinker. Etter en stund spør han om jeg tror han blir full hvis han får en til. Jeg spør han hvor full han har tenkt til å bli, og han svarer veldig full. Så da foreslår jeg at han skal ta minst to drinker til, men han kan jo begynne med en til og så får vi se hvordan det blir. Han forteller meg at i dag hadde han planlagt å gå ut aleine for å tenke. Jeg spør han om han hadde kommet frem til noe. Han sier han egentlig hadde kommet frem til det før han gikk ut. Hva hadde han kommet frem til, spør jeg. "Når du er sammen med noen, og så er hun ikke grei med deg... Og så attpåtil er det en unge involvert...." Nei, så nå skulle det bli endringer. Nå skulle han gå fra henne. Dagen forsvinner, og jeg prater litt med han nå og da, gir han nye drinker, for det ble både to og tre etter samtalen vår om at han skulle bli full. Så litt seinere forsøkte han litt keitete og flørte med meg, og lurte på når jeg slutter. Så da regner jeg med at han blei full nok (alle vet jo at bare fulle folk flørter med bartenderen).
Legger ved et bilde av DT for anledningen.
Forresten forsov jeg meg en time til jobb idag. Godt jobba. Men imorra begynner jeg ikke på jobb før 21, så da skal jeg hive meg over litt av de gratisarbeidet jeg har lova at jeg skal gjøre. Igår fikk jeg forresten 460 kroner i tips. Idag bare 215.
Så bare kjapt; idag hadde jeg min første "min kone forstår meg ikke". Det hører med til historien at fyren ser ut som David Tennant og gjør meg litt mo i knærne. Han bestiller enkle spritdrinker. Etter en stund spør han om jeg tror han blir full hvis han får en til. Jeg spør han hvor full han har tenkt til å bli, og han svarer veldig full. Så da foreslår jeg at han skal ta minst to drinker til, men han kan jo begynne med en til og så får vi se hvordan det blir. Han forteller meg at i dag hadde han planlagt å gå ut aleine for å tenke. Jeg spør han om han hadde kommet frem til noe. Han sier han egentlig hadde kommet frem til det før han gikk ut. Hva hadde han kommet frem til, spør jeg. "Når du er sammen med noen, og så er hun ikke grei med deg... Og så attpåtil er det en unge involvert...." Nei, så nå skulle det bli endringer. Nå skulle han gå fra henne. Dagen forsvinner, og jeg prater litt med han nå og da, gir han nye drinker, for det ble både to og tre etter samtalen vår om at han skulle bli full. Så litt seinere forsøkte han litt keitete og flørte med meg, og lurte på når jeg slutter. Så da regner jeg med at han blei full nok (alle vet jo at bare fulle folk flørter med bartenderen).
Legger ved et bilde av DT for anledningen.Forresten forsov jeg meg en time til jobb idag. Godt jobba. Men imorra begynner jeg ikke på jobb før 21, så da skal jeg hive meg over litt av de gratisarbeidet jeg har lova at jeg skal gjøre. Igår fikk jeg forresten 460 kroner i tips. Idag bare 215.
Monday, 12 October 2009
Tilbake til Afrika
Bergen tjohei. Ikke egentlig mye som skjedde der, vi koste oss sammen, vi som er venner. På en bar ble jeg og ei venninne forsøkt sjekka opp to ganger med tre sekunders mellomrom med replikken "Javel, jenter, så hvordan går det med dere?". Den tredje beileren som kom like etterpå disse igjen prøvde å være kreativ med "Javel, jenter, så hve drikker dere? Hvordan funker det?". Man må jo legge til i historien at da hadde serveringa stengt. Folk har en tendens til å bli litt desperate dersom de ikke har fått noen på tråden før serveringa stenger.
Så søndag, begynte med masse snop og TV. Så inn til flyplassen, hvor jeg først klarte å gå helt feil retning, før jeg innså at jeg var på vei til et parkeringshus, ikke til flyplassen. Jeg snudde, til mye latter fra de som kjørte meg til flyplassen. Godt å gi noen noe å le av.
Kommer inn på flyet. Ei berte på rundt 17 har tatt setet mitt, og spør meg om ikke jeg heller kan sitte på hennes. Som er mye lengre fremme. Jeg blir litt irritert over at jeg må snu, men jeg har jo strengt tatt ingen grunn til å ikke bytte sete med henne, og jeg vet at da jeg var på den alderen så var det innmari viktig for meg også å sitte ved siden av noen jeg kjente da jeg skulle ta en liten flytur. En bitteliten en. Knøttliten. Merka knapt jeg fløy engang. Lander, finner bagasjen, og flybussen drar akkurat i det jeg går ut. Jeg går inn på flyplassen igjen, leser litt bok, og venter på neste buss. Tar buss (betaler selvfølgelig blodpris på denne), kommer meg til sentrum, stikker på konsert.
Utenfor konsertstedet møter jeg en jeg egentlig skal ha møte med imorra, så han slipper meg gratis inn, og lurer på om jeg vil ha noe å drikke. Jeg vil egentlig ikke det. Men han tar bagene mine inn backstage, da, så jeg slipper å bære rundt på de. Jeg prater litt med han om ting vi egentlig skal prate om i morra, og så ser jeg litt på konsert. I mellomrommet mellom det første bandet og det andre, så må betjeninga ringe politiet. En superboler lager krøll blant publikum. Politiet kommer, legger fyren i bakken (han er en boler - han er svær, kjempespeeda og aggressiv. Så to politimenn måtte legge seg oppå han for å få han i bakken. Riktig så spennende. Så var det band nummer to, og mens de spilte fant jeg ut at jeg er alt for trøtt for dette. Jeg drikker en cola, men det hjelper ikke. Så da huker jeg tak i han fyren jeg skal treffe imorra, slik at han kan gå backstage og hente tinga mine. Så drar jeg hjem. Og der venter pappa med pølse i brød, og litt kritisering over at jeg ikke har blitt ferdig å logge krigsseileren enda. Jeg har dårlig samvittighet. Så jeg avlyste en sosialplan imorra, slik at jeg kan konsentrere meg om å logge før jeg skal møte musikkmannen for å bli frivillig aktør i musikkbuisinessen hans.
Ingen bilder, akk så kjedelig. Men jeg så en irsk ulvehund i Bergen, da hoppa hjertet mitt noen hakk, og jeg tror jeg må begynne å spare til hus sånn at jeg kan få meg hus sånn at jeg kan få meg denne hunden snart. Aller helst håper ejg jo å vinne Lotto, men...
Så søndag, begynte med masse snop og TV. Så inn til flyplassen, hvor jeg først klarte å gå helt feil retning, før jeg innså at jeg var på vei til et parkeringshus, ikke til flyplassen. Jeg snudde, til mye latter fra de som kjørte meg til flyplassen. Godt å gi noen noe å le av.
Kommer inn på flyet. Ei berte på rundt 17 har tatt setet mitt, og spør meg om ikke jeg heller kan sitte på hennes. Som er mye lengre fremme. Jeg blir litt irritert over at jeg må snu, men jeg har jo strengt tatt ingen grunn til å ikke bytte sete med henne, og jeg vet at da jeg var på den alderen så var det innmari viktig for meg også å sitte ved siden av noen jeg kjente da jeg skulle ta en liten flytur. En bitteliten en. Knøttliten. Merka knapt jeg fløy engang. Lander, finner bagasjen, og flybussen drar akkurat i det jeg går ut. Jeg går inn på flyplassen igjen, leser litt bok, og venter på neste buss. Tar buss (betaler selvfølgelig blodpris på denne), kommer meg til sentrum, stikker på konsert.
Utenfor konsertstedet møter jeg en jeg egentlig skal ha møte med imorra, så han slipper meg gratis inn, og lurer på om jeg vil ha noe å drikke. Jeg vil egentlig ikke det. Men han tar bagene mine inn backstage, da, så jeg slipper å bære rundt på de. Jeg prater litt med han om ting vi egentlig skal prate om i morra, og så ser jeg litt på konsert. I mellomrommet mellom det første bandet og det andre, så må betjeninga ringe politiet. En superboler lager krøll blant publikum. Politiet kommer, legger fyren i bakken (han er en boler - han er svær, kjempespeeda og aggressiv. Så to politimenn måtte legge seg oppå han for å få han i bakken. Riktig så spennende. Så var det band nummer to, og mens de spilte fant jeg ut at jeg er alt for trøtt for dette. Jeg drikker en cola, men det hjelper ikke. Så da huker jeg tak i han fyren jeg skal treffe imorra, slik at han kan gå backstage og hente tinga mine. Så drar jeg hjem. Og der venter pappa med pølse i brød, og litt kritisering over at jeg ikke har blitt ferdig å logge krigsseileren enda. Jeg har dårlig samvittighet. Så jeg avlyste en sosialplan imorra, slik at jeg kan konsentrere meg om å logge før jeg skal møte musikkmannen for å bli frivillig aktør i musikkbuisinessen hans.
Ingen bilder, akk så kjedelig. Men jeg så en irsk ulvehund i Bergen, da hoppa hjertet mitt noen hakk, og jeg tror jeg må begynne å spare til hus sånn at jeg kan få meg hus sånn at jeg kan få meg denne hunden snart. Aller helst håper ejg jo å vinne Lotto, men...
Saturday, 10 October 2009
Årabrot
Konsert med Årabrot. Jeg har sett de før, og synes de var bedre der. Men de var jo bra. Rock and roll.
Friday, 9 October 2009
Bergen 1
Da er jeg i Bergen! Før jeg dro snakka jeg endel med HMS-kontakten vår i Bedriftshelsetjenesten. Jeg forteller han at jeg pendler mellom byen jeg bor i, og byen jeg jobber i. Han kommer da med det heidundrande tipset om pendlerstatus - da får man igjen penger på skatten, serru. Ganske mye også. Jeg satt meg grådig ned for å sjekke ut mer av dette. Viser seg at jeg nok ikke får pendlerstatus, men det er jo et hett tips til endel andre der ute. Skatt.no skriver blant anna om dette.
Jeg blir våkna av stuepikene sinnsykt tidlig, og blir litt stressa, fordi jeg trodde klokka plutselig var mye mer enn den var, men det var nok bare stuepikene som var litt ivrige. Så jeg fikk ikke sove så mye, men satt meg ned i baren for å vente på å ta bussen. Mens jeg sitter der, kommer to dansker som har bodd på hotellet og som jeg har tøysa og tulla med i flere dager, da de selvfølgelig har tatt seg noen pils hver dag. De gir meg en flaske Chivas Regal 12 år, for jeg hadde fortalt dem at jeg skulle til Bergen å feste. Det var himla trivelig. En tyrkisk NATO-offiser sa farvel ved å gi meg en klem og si at han kom tilbake. Så slik endte arbeidsuka.
Turen til Bergen gikk greit, uten noen særlige hendelser. Og nok en gang blir jeg så paff over hvor vakkert og variert Norge er. Og hav. Gud, som jeg elsker havet.
I Bergen regner det. Jeg har bare noen små sko, så jeg hadde planer om å kjøpe støvler idag.
Men da jeg kom til Bergen igår ble jeg møtt med vin og mat, som utarta seg til øl og røyk, som igjen utarta seg til whisky og "jeg er så glad i deg". Veldig trivelig, men jeg har ikke vært særlig høy i hatten idag. Blir nok en relativt mye mer rolig dag idag, til tross for planer om konsert med Hagesunds/Oslo-haraball-bandet Årabrot.
Delplan 1b er at på denne konserten skal jeg treffe en kar jeg ikke har snakka med på kanskje 15 år, som jeg nettopp har funnet igjen på Facebook. Vi pleide å skrive brev til hverandre, og lærte å sjonglere sammen og var politiske aktive sammen.
Ellers stusser jeg over valget av Obama som fredsprisvinner, og skal tenke litt mer på dette.
Jeg blir våkna av stuepikene sinnsykt tidlig, og blir litt stressa, fordi jeg trodde klokka plutselig var mye mer enn den var, men det var nok bare stuepikene som var litt ivrige. Så jeg fikk ikke sove så mye, men satt meg ned i baren for å vente på å ta bussen. Mens jeg sitter der, kommer to dansker som har bodd på hotellet og som jeg har tøysa og tulla med i flere dager, da de selvfølgelig har tatt seg noen pils hver dag. De gir meg en flaske Chivas Regal 12 år, for jeg hadde fortalt dem at jeg skulle til Bergen å feste. Det var himla trivelig. En tyrkisk NATO-offiser sa farvel ved å gi meg en klem og si at han kom tilbake. Så slik endte arbeidsuka.
Turen til Bergen gikk greit, uten noen særlige hendelser. Og nok en gang blir jeg så paff over hvor vakkert og variert Norge er. Og hav. Gud, som jeg elsker havet.
I Bergen regner det. Jeg har bare noen små sko, så jeg hadde planer om å kjøpe støvler idag.
Men da jeg kom til Bergen igår ble jeg møtt med vin og mat, som utarta seg til øl og røyk, som igjen utarta seg til whisky og "jeg er så glad i deg". Veldig trivelig, men jeg har ikke vært særlig høy i hatten idag. Blir nok en relativt mye mer rolig dag idag, til tross for planer om konsert med Hagesunds/Oslo-haraball-bandet Årabrot.Delplan 1b er at på denne konserten skal jeg treffe en kar jeg ikke har snakka med på kanskje 15 år, som jeg nettopp har funnet igjen på Facebook. Vi pleide å skrive brev til hverandre, og lærte å sjonglere sammen og var politiske aktive sammen.
Ellers stusser jeg over valget av Obama som fredsprisvinner, og skal tenke litt mer på dette.
Thursday, 8 October 2009
...
Idag fikk jeg ny telefonregning.
Og så er jeg langt over min leggetid, for imorra skal jeg til BÆÆÆÆRGEN.
Og så er jeg langt over min leggetid, for imorra skal jeg til BÆÆÆÆRGEN.
Wednesday, 7 October 2009
Idag skjedde det...
...det uunngåelige. Det som vi alle visste måtte skje; en gjest ble håpløst forelska i meg.
Illustrasjonsbilde av en bartender jeg fant ved å google "falling in love with the bartender". Bildet er stjelt fra denne bloggen
Det hele begynte med en rolig dag. Litt å gjøre hele tida, blant anna fikk jeg lage en B 52 (kahlua, baileys, cointreu - i den rekkefølgen; i lag) til noen dansker. Så kom stamkundene mine, og jeg ble så glad jeg begynte å fnise. Det tror jeg de satt pris på. Ellers var dagen prega av hotellgjester fra verden over, som av en eller annen grunn alle har en tilknytning til enten militære eller sitt hjemlands militær eller sikkerhetstjenester. Og de sitter der og blir fulle og forteller meg om jobben sin og familiene sine og hadde jeg vært en terrorist så hadde jeg hvertfall tatt jobb som bartender i en by hvor det er konferanse av det slaget. Hett tips til alle terrorister der ute.
Så da det nærmer seg midnatt hadde jeg tenkt til å stenge, men plutselig kom det tre kjekke, unge menn inn. De var norske. Til og med de jobba med noe militært, skal man tro bitene av samtaler jeg overhørte, men her var det mer snakk om smøreturer og å drikke seg full på reiseregning osv. Jeg tror kanskje de gjorde seg viktigere enn det de var, men de trodde hvertfall selv de var ganske så viktige. Og to unge damer kom inn, fordi de synes det virka så koselig. Og jeg som hadde tenkt til å stenge...
Så kommer han. Han er dryppende våt, og prøver å kommunisere at han kanskje er for våt til å komme inn. Han snakker engelsk, og han er full. Jeg tenker først at han kanskje er mer forvirra enn full, ettersom han tydeligvis er utlending (hvorfor ellers snakke engelsk?). Så jeg lar han låne toalettet. Da han kommer tilbake derfra ber han om en øl. Jeg sier han kanskje er for full, og at jeg ikke vil gi han mer øl. Men så spør han så pent, og sier han virkelig trenger en øl. Jeg ser på klokka - jeg må stenge om en halvtime likevel, og det er ikke akkurat som om at han har bedt om noe sprit. Så jeg gir han en øl.
Ganske raskt hører jeg på aksenten hans at han sannsynligvis er fra Norge eller Svergie, så jeg spør han hvorfor han snakker engelsk. Han blir helt overraska over at jeg også kan norsk, og synes det er kjempestas, og lurer på hva jeg gjør der. Jeg stusser fælt over hvor han tror han er. Han er forøvrig trønder. Fra Hitra. Jeg forteller at jeg jobber der, og spør han hva han gjør her. Han kan fortelle at de skal bytte mannskap her i denne byen (og da får jeg bekrefta at han i det minste vet hvor vi er...) - så nå skal han hjem til Hitra på perm. "Du" sier han. "Ja?" sier jeg og ser på han. Og så begynner han å fnise. "Nei, ikke le da" sier han. Jeg føler meg som om jeg går i sjette klasse og prøver å flørte, bare at vi to ikke er på samme kapittel, selv om han tydeligvis tror det. Han blir deretter helt ute av stand til å si en eneste setning, anna enn "du? Nei, jeg kan ikke si det" før han setter igang med et nytt fniseanfall. Etterhvert manner han seg opp og sier at han sitter her og snakker med ei så trivelig jente, og han føler seg så dum. Det tenker jeg at han gjør lurt i å føle seg. Han fniser, og vil ha oppmerksomheten min hele tiden, men er ikke i stand til å si noe, han bare fniser som om han... ja, gikk i sjette klasse, og vi hadde nettopp kyssa (selvfølgelig uten tunge). Så plutselig roper han "æ skal aller glæm dæ!", og spør om han kan låne en penn. Jeg synes det er flott at han aldri skal glemme meg, særlig siden vi har utveksla kanskje to hele setninger til hverandre. Jeg gir han en penn, men har fortsetter bare å vil holde meg i hånda, eller fnise når han sier "du?" og jeg ser på han. Det er visst for mye det å bli sett på. Jeg sier til han at jeg går og rydder litt, så kan han skrive hva han vil skrive i fred. Før jeg får lov til å gå på bakrommet og rydde, må jeg love at jeg ikke skal kaste brevet han skal skrive til meg. Jeg lover. For det brevet merker jeg at jeg vil ha (jeg er ikke sarkastisk nå. Innen nå har jeg hatt det så utrolig morro på hans bekostning, at jeg tenkte et brev hadde vært sabla morro). Jeg går på bakrommet. Idet jeg kommer ut igjen, ser jeg den fulle hitraværingen gå ut døra. Og på papiret? Der står navn, telefonnummer og mailadressen hans.
Så utrolig.....optimistisk!
Jeg lo godt.
Illustrasjonsbilde av en bartender jeg fant ved å google "falling in love with the bartender". Bildet er stjelt fra denne bloggen
Det hele begynte med en rolig dag. Litt å gjøre hele tida, blant anna fikk jeg lage en B 52 (kahlua, baileys, cointreu - i den rekkefølgen; i lag) til noen dansker. Så kom stamkundene mine, og jeg ble så glad jeg begynte å fnise. Det tror jeg de satt pris på. Ellers var dagen prega av hotellgjester fra verden over, som av en eller annen grunn alle har en tilknytning til enten militære eller sitt hjemlands militær eller sikkerhetstjenester. Og de sitter der og blir fulle og forteller meg om jobben sin og familiene sine og hadde jeg vært en terrorist så hadde jeg hvertfall tatt jobb som bartender i en by hvor det er konferanse av det slaget. Hett tips til alle terrorister der ute.
Så da det nærmer seg midnatt hadde jeg tenkt til å stenge, men plutselig kom det tre kjekke, unge menn inn. De var norske. Til og med de jobba med noe militært, skal man tro bitene av samtaler jeg overhørte, men her var det mer snakk om smøreturer og å drikke seg full på reiseregning osv. Jeg tror kanskje de gjorde seg viktigere enn det de var, men de trodde hvertfall selv de var ganske så viktige. Og to unge damer kom inn, fordi de synes det virka så koselig. Og jeg som hadde tenkt til å stenge...
Så kommer han. Han er dryppende våt, og prøver å kommunisere at han kanskje er for våt til å komme inn. Han snakker engelsk, og han er full. Jeg tenker først at han kanskje er mer forvirra enn full, ettersom han tydeligvis er utlending (hvorfor ellers snakke engelsk?). Så jeg lar han låne toalettet. Da han kommer tilbake derfra ber han om en øl. Jeg sier han kanskje er for full, og at jeg ikke vil gi han mer øl. Men så spør han så pent, og sier han virkelig trenger en øl. Jeg ser på klokka - jeg må stenge om en halvtime likevel, og det er ikke akkurat som om at han har bedt om noe sprit. Så jeg gir han en øl.
Ganske raskt hører jeg på aksenten hans at han sannsynligvis er fra Norge eller Svergie, så jeg spør han hvorfor han snakker engelsk. Han blir helt overraska over at jeg også kan norsk, og synes det er kjempestas, og lurer på hva jeg gjør der. Jeg stusser fælt over hvor han tror han er. Han er forøvrig trønder. Fra Hitra. Jeg forteller at jeg jobber der, og spør han hva han gjør her. Han kan fortelle at de skal bytte mannskap her i denne byen (og da får jeg bekrefta at han i det minste vet hvor vi er...) - så nå skal han hjem til Hitra på perm. "Du" sier han. "Ja?" sier jeg og ser på han. Og så begynner han å fnise. "Nei, ikke le da" sier han. Jeg føler meg som om jeg går i sjette klasse og prøver å flørte, bare at vi to ikke er på samme kapittel, selv om han tydeligvis tror det. Han blir deretter helt ute av stand til å si en eneste setning, anna enn "du? Nei, jeg kan ikke si det" før han setter igang med et nytt fniseanfall. Etterhvert manner han seg opp og sier at han sitter her og snakker med ei så trivelig jente, og han føler seg så dum. Det tenker jeg at han gjør lurt i å føle seg. Han fniser, og vil ha oppmerksomheten min hele tiden, men er ikke i stand til å si noe, han bare fniser som om han... ja, gikk i sjette klasse, og vi hadde nettopp kyssa (selvfølgelig uten tunge). Så plutselig roper han "æ skal aller glæm dæ!", og spør om han kan låne en penn. Jeg synes det er flott at han aldri skal glemme meg, særlig siden vi har utveksla kanskje to hele setninger til hverandre. Jeg gir han en penn, men har fortsetter bare å vil holde meg i hånda, eller fnise når han sier "du?" og jeg ser på han. Det er visst for mye det å bli sett på. Jeg sier til han at jeg går og rydder litt, så kan han skrive hva han vil skrive i fred. Før jeg får lov til å gå på bakrommet og rydde, må jeg love at jeg ikke skal kaste brevet han skal skrive til meg. Jeg lover. For det brevet merker jeg at jeg vil ha (jeg er ikke sarkastisk nå. Innen nå har jeg hatt det så utrolig morro på hans bekostning, at jeg tenkte et brev hadde vært sabla morro). Jeg går på bakrommet. Idet jeg kommer ut igjen, ser jeg den fulle hitraværingen gå ut døra. Og på papiret? Der står navn, telefonnummer og mailadressen hans.
Så utrolig.....optimistisk!
Jeg lo godt.
Tuesday, 6 October 2009
idag har jeg...
- kjøpt ny telefon (Sony Ericsson W595),
- betalt telefonregninga (endelig),
...og kjøpt billett til Bergen.
Gleder meg til å treffe venner!
- betalt telefonregninga (endelig),
...og kjøpt billett til Bergen.
Gleder meg til å treffe venner!
Monday, 5 October 2009
Sunday, 4 October 2009
Søndagsmorra
En ting til igår, var at jeg kjøpte en Blistex Lip Balm. Den skal ha massasjetupp og være dypt-fuktighetsgivende! Jeg tenkte dette var et kupp. Viser seg at ja, de rillene på toppen driver og tar bort død hud fra leppene ved at de skraper dem vekk, men jeg kan ærlig talt ikke gå gid for at den tilfører noe som helst fuktighet. Pluss at det som er oppe, er alt som finnes i denne "tuben". Det at det er sånn snurr til å dytte opp mer er bare løgn. Det finnes ikke mer, kun det man ser.
Så var helga over. Det er søndag... Jeg våkna til ekstremregn og var nok en gang glad for at jeg ikke trenger å dra ut for å komme meg på jobb, men kan holde meg innendørs hele veien.
Igår var en relativt rolig dag. En av gjestene sa det sikkert var pga regnet. Politiet var innom også... De skulle bare sjekke. Hvor mange vi hadde lov til å ha inne, og om vi hadde godkjent vakt etc etc. Jeg huska ikke hvor mange vi hadde lov til å ha, så jeg måtte løpe og hente vakten. Han visste, selvfølgelig. Og det slo meg at det ikke var særlig mange vi har lov til å ha inne.
Det er noen briter som går rundt i gangene på hotellet, de går frem og tilbake, men jeg rekker bare å høre bruddstykker av hva de snakker om...
Ellers igår... fikk jeg spørsmål om jeg var ny - noe som alltid gjør meg like høy i hatten. Og så fikk jeg en fan - eller han kom hvertfall med en del kjærlighetserklæringer til meg etter at jeg spesiallagde en drink til han, pluss at jeg fikk klem av en kjekk gjest da han dro.
Inne på rommet igjen slo jeg ut håret med å spise en rett-i-koppen pastarett. Etter lønsjen igår så var det egentlig nok mat. ALtså, sammen med noen kokosruller. Nå er jeg sulten igjen, og begynner på jobb om en halvtime. 
Saturday, 3 October 2009
Lørdagsfrihet og mat
Etter at jeg hadde skrevet blogg igår, fant jeg ut at lil'sis ikke hadde logga seg ut av mailen sin. Så jeg satt og kokkelurte lenge på hva jeg skulle finne på. Noen må da få lov til å få en mail i god, tradisjonell anonymous-stil... Så jeg kommenterte dette til henne, og håper hun angster godt nå, over hva jeg kommer til å gjøre. Jeg endte opp med å ikke gjøre noen ting, for jeg var så trøtt og lite kreativ. Så da sov jeg istedenfor. Og drømte! Jeg drømte noe sinnsykt, men i farta husker jeg ikke hva... Jeg tror jeg var på korstog, men mot hvem eller for hva husker jeg ikke.
Uansett. Ettersom jeg ikke skal begynne på jobb før ni idag, lørdag, sov jeg lenge og vel. Da jeg våkna, tenkte jeg "hihi" og sovna igjen. Klokka ett ringte telefonen, og en av mine to(tre) (...fire) venner i denne byen (har jeg flere venner her enn hjemme, mon tro? Det er bare såvidt jeg ikke har det, gitt!) lurte på om jeg ble med henne og en felles venninne (som jeg ikke har sett på sju år eller noe) for å spise lønsj. Og klart jeg var med på det, for jeg spiste jo bare frokost og en sjokolade igår, så jeg var beinsulten. Jeg fikk beskjed om å ta den og den bussen, og be bussjåføren stoppe der og der.
Jeg spretter opp av senga, og hoppsaheiser ut. Finner riktig buss uten problemer. Idet jeg går på bussen, sier jeg hvor jeg skal, og om jeg er på rett buss. "24 kroner" sier bussjåføren, så da regner jeg med det er rett buss. Jeg spør om han kan si ifra når vi er der jeg skal av, for jeg vet ikke hvor det er. "Jaja", sier han. Så jeg setter meg ned, og hører på Buzzcocks på det ene øret, mens jeg venter på informasjon fra bussjåføren. Etter å ha kjørt en halvtime tenker jeg at dette er litt rart, jeg trodde ikke det var så langt unna. Men han har jo ikke sagt noe... Vi kjører litt rundt, og begynner tilbake mot byen. Aha, tenker jeg, vi har kjørt rundt, og jeg skal av på tilbakeveien et sted. Men neida. Plutselig svinger han av, og vi er rett og slett i en annen kommune nå. Jeg går frem. "Har vi kjørt fordi der jeg skal av?" spør jeg. "Jeg vet ikke!" sier han. Og jeg blir litt lettere sjokkert. Jeg begynner å sutre til han at jeg skulle av der og der, og han lovte jo å stoppe, og kunne han ikke bare sagt ifra dersom han ikke skulle det, så kunne jeg finne ut ting på egen hånd etc. Han sier jeg må ta buss tilbake. Akkurat idet kommer det en buss mot oss. Han blinker, og denne bussen stopper. Jeg løper over, og ber bussjåføren stoppe på den plassen jeg skal. Bussjåføren jeg VAR MED driver også og roper ut av vinduet til denne nye bussjåføren om hvor jeg skal. Denne nye bussjåføren har i det minste skam nok til å se litt ille berørt ut. Jeg ringer de to jentene jeg skal treffe, og får de til å forklare hvordan busstoppet ser ut, for jeg stoler jo ikke på denne nye bussjåføren heller. Men han viser seg å være grei. På busstoppet før jeg skal av, snur han seg og finner meg, og jeg spretter opp til han. Han forteller meg at det er neste busstopp, og jeg står fremme hos han til jeg kommer dit. Og jeg er innmari sulten. Jeg tror at dersom jeg ikke hadde vært så sulten, så hadde jeg nok ikke sutra så mye til den første bussjåføren. Men likevel. Jeg tror jeg muligens sender en liten klagemail. Særlig hvis de har en sånn enkel liten "gi tilbakemelding!"-funksjon på nettsida deres.
Bussfeil eller ikke, resultatet ble hvertfall til at jeg traff disse to jentene, og sønnen til hun jeg ikke har sett på sju år. Og de diska opp med den mest sinnsyke lønsjen. Rå laks og... krydderkyllingvinger og god ost og masse grønnsaker og... ting. Og tang. Og kid'en var skjønn. 
Men som meg og den andre venninna snakka om da vi dro litt seinere, er at kids er kule, men det er godt å komme seg vekk fra de også. På vei hjem kjøpte jeg kokosruller. Det høljregner og jeg er mett og skal ikke på jobb før enda et par timer. Så nå har jeg henta en kopp kaffe, tatt av meg alle de våte klærne, krabba under dyna, skrudd på Big Bang Theory og KOSER MEG!
Uansett. Ettersom jeg ikke skal begynne på jobb før ni idag, lørdag, sov jeg lenge og vel. Da jeg våkna, tenkte jeg "hihi" og sovna igjen. Klokka ett ringte telefonen, og en av mine to(tre) (...fire) venner i denne byen (har jeg flere venner her enn hjemme, mon tro? Det er bare såvidt jeg ikke har det, gitt!) lurte på om jeg ble med henne og en felles venninne (som jeg ikke har sett på sju år eller noe) for å spise lønsj. Og klart jeg var med på det, for jeg spiste jo bare frokost og en sjokolade igår, så jeg var beinsulten. Jeg fikk beskjed om å ta den og den bussen, og be bussjåføren stoppe der og der.
Jeg spretter opp av senga, og hoppsaheiser ut. Finner riktig buss uten problemer. Idet jeg går på bussen, sier jeg hvor jeg skal, og om jeg er på rett buss. "24 kroner" sier bussjåføren, så da regner jeg med det er rett buss. Jeg spør om han kan si ifra når vi er der jeg skal av, for jeg vet ikke hvor det er. "Jaja", sier han. Så jeg setter meg ned, og hører på Buzzcocks på det ene øret, mens jeg venter på informasjon fra bussjåføren. Etter å ha kjørt en halvtime tenker jeg at dette er litt rart, jeg trodde ikke det var så langt unna. Men han har jo ikke sagt noe... Vi kjører litt rundt, og begynner tilbake mot byen. Aha, tenker jeg, vi har kjørt rundt, og jeg skal av på tilbakeveien et sted. Men neida. Plutselig svinger han av, og vi er rett og slett i en annen kommune nå. Jeg går frem. "Har vi kjørt fordi der jeg skal av?" spør jeg. "Jeg vet ikke!" sier han. Og jeg blir litt lettere sjokkert. Jeg begynner å sutre til han at jeg skulle av der og der, og han lovte jo å stoppe, og kunne han ikke bare sagt ifra dersom han ikke skulle det, så kunne jeg finne ut ting på egen hånd etc. Han sier jeg må ta buss tilbake. Akkurat idet kommer det en buss mot oss. Han blinker, og denne bussen stopper. Jeg løper over, og ber bussjåføren stoppe på den plassen jeg skal. Bussjåføren jeg VAR MED driver også og roper ut av vinduet til denne nye bussjåføren om hvor jeg skal. Denne nye bussjåføren har i det minste skam nok til å se litt ille berørt ut. Jeg ringer de to jentene jeg skal treffe, og får de til å forklare hvordan busstoppet ser ut, for jeg stoler jo ikke på denne nye bussjåføren heller. Men han viser seg å være grei. På busstoppet før jeg skal av, snur han seg og finner meg, og jeg spretter opp til han. Han forteller meg at det er neste busstopp, og jeg står fremme hos han til jeg kommer dit. Og jeg er innmari sulten. Jeg tror at dersom jeg ikke hadde vært så sulten, så hadde jeg nok ikke sutra så mye til den første bussjåføren. Men likevel. Jeg tror jeg muligens sender en liten klagemail. Særlig hvis de har en sånn enkel liten "gi tilbakemelding!"-funksjon på nettsida deres.
Bussfeil eller ikke, resultatet ble hvertfall til at jeg traff disse to jentene, og sønnen til hun jeg ikke har sett på sju år. Og de diska opp med den mest sinnsyke lønsjen. Rå laks og... krydderkyllingvinger og god ost og masse grønnsaker og... ting. Og tang. Og kid'en var skjønn. 
Men som meg og den andre venninna snakka om da vi dro litt seinere, er at kids er kule, men det er godt å komme seg vekk fra de også. På vei hjem kjøpte jeg kokosruller. Det høljregner og jeg er mett og skal ikke på jobb før enda et par timer. Så nå har jeg henta en kopp kaffe, tatt av meg alle de våte klærne, krabba under dyna, skrudd på Big Bang Theory og KOSER MEG!
Friday, 2 October 2009
Tilbake på jobb-torsdag
Egentlig føler jeg at ingen ting skjedde igår, men jeg føler jeg skylder -e- det å oppdatere likevel. Og så må jeg lese om bivariatanalyse, for jeg har ikke sagt det til henne enda, men jeg aner ikke hva det er. Og jeg har lovt henne å hjelpe henne med metode...
Uansett. Sto opp seks for å ta toget. Toget går jo ikke hele veien, så man må bytte og ta buss siste stykke. Det er et herk, og hadde det ikke vært for at NSB har minipris som er billigere enn bussen, så hadde jeg ikke orka. Uansett. Tilbake på hotellet, sove en time, gå ned og jobbe. Hadde glemt innmari mye, men det begynte stille og rolig, bare noen skotter som hang i baren og drakk øl. Og så i ny og ne en ny person. Også han som kommer ti over fire og styrer en øl - men idag kom han ikke før fem, og han brukte nesten to minutter på ølen sin. OG han snakka med sjefen min. En milepæl, rett og slett.
Men så plutselig eksploderte baren. Sånn... metaforisk, ikke faktisk. Det kom inn folk som spruta ut penger og ræla nedpå med cognac og long island iced tea. Så nå kan jeg den og. En av hver, pluss sour. Vi bruker ikke fersk sitron i den, men sånn miks som vi har ferdig. Og istedenfor Cointreu så bruker vi Bols Triple Sec, som visstnok er lik. Men jeg har ikke smakt da.
Jeg ble spurt om jeg kunne lære en kar å lese pornoblader på aksenten min, jeg skjønte ikke greia, så jeg ba han komme innom en dag i baren og lese høyt, så skulle vi se på det. Jeg tok også bestilling fra en mann som snakka alt for lavt, og som ikke skjønte det at jeg ikke hørte noe, selv da vi omtrent klinte, for jeg måtte dytte ørene mine så nærme kjeften hans. Han skulle ha noe bestemora hans drakk; jameson, tonic, toppa med... sånn... rød likørgreie som jeg ikke husker helt nå. Campari eller noe. Det så... næsti ut. Og så har jeg også solgt jack&coke. Noe jeg ikke trodde folk drakk, men det er da enda godt at hvis de først skal blande ut whiskey. Men når sant skal sies så er ikke Jack Daniels... jo, OK da - så har det betegnelsen whiskey, men det smaker søppelvann likevel!
I det hele fikk jeg 370 kroner i tips, og det er ny rekord. Og så blei jeg så innmari trøtt, at jeg tenkte jeg måtte vente til imorra tidlig med å skrive blogg. Fredags morgen begynte jeg å skrive blogg, men lillesøster kom plutslelig og forlangte oppmerksomhet og penger. Så dermed forsvant de 370 kronene uten at jeg fikk gjort noe som helst moro med de.
Og så var det jobb igjen, med den lille søstera på slep. Men ho fikk nå sparka seg selv ut etter hvert, og dagen går. Og går. Og går. Siden det var fredag, var vi plutselig tre bartendere. Og vi produserte store mengder Irish Coffee og Strawberry Daquiry.
Og to kjekke engelskmenn sjekka inn på hotellet. De har en blå leiebil.
Og igjen er jeg så innmari trøtt at jeg ikke vet hva jeg skal skrive om. Anna enn... jeg har glemt å spise idag. Kanskje derfor jeg blir slank av å jobbe. Og jeg har ikke tatt noen bilder, så jeg slenger på et bilde av... OK, da, vi slår til med ett av de aller søteste bildene jeg vet om.
Jeg har stjelt det fra denne internettsida.
Idag i baren var det forøvrig et lesbisk par. Hun ene prøvde hele tiden å få meg til å gi henne gratis drikke ved å skjelle ut smaken på rom'en sin eller fargen etc, ved å si den er feil. Hun skulle absolutt få gratis drikke. I begynnelsen var det irriterende, for det var ingenting feil med rom'en, men etter hvert var hun så frekk og forutsigbar at det ble litt morsomt. Og så fant de en mann til å spandere på seg etter hvert også.
Jeg fikk 260 kroner i tips idag, men vi var tross alt fire som delte tipsen (meg, de to andre bartenderne, samt dørvakten). Imorra begynner jeg ikke på jobb før klokka ni! Jeg kommer til å ha en hel dag uten noen ting planlagt! Med mindre noen har fortalt meg feil... For jeg har enda ikke sett vaktlista....
Så til dere to som har klaga på at det ikke kom noe blogginnslag igår; jeg håper dere setter pris på dette lange og utrolig innholdsløse blogginnslaget. Og jeg skal ta noen bilder imorra.
Uansett. Sto opp seks for å ta toget. Toget går jo ikke hele veien, så man må bytte og ta buss siste stykke. Det er et herk, og hadde det ikke vært for at NSB har minipris som er billigere enn bussen, så hadde jeg ikke orka. Uansett. Tilbake på hotellet, sove en time, gå ned og jobbe. Hadde glemt innmari mye, men det begynte stille og rolig, bare noen skotter som hang i baren og drakk øl. Og så i ny og ne en ny person. Også han som kommer ti over fire og styrer en øl - men idag kom han ikke før fem, og han brukte nesten to minutter på ølen sin. OG han snakka med sjefen min. En milepæl, rett og slett.
Men så plutselig eksploderte baren. Sånn... metaforisk, ikke faktisk. Det kom inn folk som spruta ut penger og ræla nedpå med cognac og long island iced tea. Så nå kan jeg den og. En av hver, pluss sour. Vi bruker ikke fersk sitron i den, men sånn miks som vi har ferdig. Og istedenfor Cointreu så bruker vi Bols Triple Sec, som visstnok er lik. Men jeg har ikke smakt da.
Jeg ble spurt om jeg kunne lære en kar å lese pornoblader på aksenten min, jeg skjønte ikke greia, så jeg ba han komme innom en dag i baren og lese høyt, så skulle vi se på det. Jeg tok også bestilling fra en mann som snakka alt for lavt, og som ikke skjønte det at jeg ikke hørte noe, selv da vi omtrent klinte, for jeg måtte dytte ørene mine så nærme kjeften hans. Han skulle ha noe bestemora hans drakk; jameson, tonic, toppa med... sånn... rød likørgreie som jeg ikke husker helt nå. Campari eller noe. Det så... næsti ut. Og så har jeg også solgt jack&coke. Noe jeg ikke trodde folk drakk, men det er da enda godt at hvis de først skal blande ut whiskey. Men når sant skal sies så er ikke Jack Daniels... jo, OK da - så har det betegnelsen whiskey, men det smaker søppelvann likevel!
I det hele fikk jeg 370 kroner i tips, og det er ny rekord. Og så blei jeg så innmari trøtt, at jeg tenkte jeg måtte vente til imorra tidlig med å skrive blogg. Fredags morgen begynte jeg å skrive blogg, men lillesøster kom plutslelig og forlangte oppmerksomhet og penger. Så dermed forsvant de 370 kronene uten at jeg fikk gjort noe som helst moro med de.
Og så var det jobb igjen, med den lille søstera på slep. Men ho fikk nå sparka seg selv ut etter hvert, og dagen går. Og går. Og går. Siden det var fredag, var vi plutselig tre bartendere. Og vi produserte store mengder Irish Coffee og Strawberry Daquiry.
Og to kjekke engelskmenn sjekka inn på hotellet. De har en blå leiebil.
Og igjen er jeg så innmari trøtt at jeg ikke vet hva jeg skal skrive om. Anna enn... jeg har glemt å spise idag. Kanskje derfor jeg blir slank av å jobbe. Og jeg har ikke tatt noen bilder, så jeg slenger på et bilde av... OK, da, vi slår til med ett av de aller søteste bildene jeg vet om.
Jeg har stjelt det fra denne internettsida.
Idag i baren var det forøvrig et lesbisk par. Hun ene prøvde hele tiden å få meg til å gi henne gratis drikke ved å skjelle ut smaken på rom'en sin eller fargen etc, ved å si den er feil. Hun skulle absolutt få gratis drikke. I begynnelsen var det irriterende, for det var ingenting feil med rom'en, men etter hvert var hun så frekk og forutsigbar at det ble litt morsomt. Og så fant de en mann til å spandere på seg etter hvert også.
Jeg fikk 260 kroner i tips idag, men vi var tross alt fire som delte tipsen (meg, de to andre bartenderne, samt dørvakten). Imorra begynner jeg ikke på jobb før klokka ni! Jeg kommer til å ha en hel dag uten noen ting planlagt! Med mindre noen har fortalt meg feil... For jeg har enda ikke sett vaktlista....
Så til dere to som har klaga på at det ikke kom noe blogginnslag igår; jeg håper dere setter pris på dette lange og utrolig innholdsløse blogginnslaget. Og jeg skal ta noen bilder imorra.
Wednesday, 30 September 2009
Dagen før...
Idag har jeg ikke gjort noe. Bare styrt med å bli ferdig med ting før jeg skal dra. Drar imorra tidlig. Har ikke fått gjort en tredjedel av det jeg skulle. Men jeg har fått høre på mye musikk da, det har vært fint.
Jeg fikk skattekortet mitt i posten idag, fra Manpower, så da har jeg jaggu det likevel. Ganske overraskende. Det gikk himla fort. Så den går fra "ikke mulig" til "gjort". Og jeg har i nesten hele dag trampa og sutra og generelt mast på folk på MSN fordi jeg har skrevet søknad. Jeg hater å skrive søknad. Men nå var den sendt. En litt mer relevant jobb enn bartending. Føler jeg må søke når jeg finner noe.
Jeg har ikke fått gått på kunstutstilling. Fail til meg. Skjørtet er ikke ferdig. Jeg tar det med meg, men jeg har lite tid der borte, og ingen symaskin, så tror nok ikke jeg kommer til å bli ferdig med det med det første. Så den failed. Bukseknappene tar jeg rett og slett på toget imorra tidlig, jeg må da ha noe å gjøre der også. Jeg kommer til å være borte lenge, for det ser ut som om jeg skal enda lengre nord ved neste fri. Det gleder jeg meg til, hurra hurra, endelig møte noen venner i rl.
Jeg fikk skattekortet mitt i posten idag, fra Manpower, så da har jeg jaggu det likevel. Ganske overraskende. Det gikk himla fort. Så den går fra "ikke mulig" til "gjort". Og jeg har i nesten hele dag trampa og sutra og generelt mast på folk på MSN fordi jeg har skrevet søknad. Jeg hater å skrive søknad. Men nå var den sendt. En litt mer relevant jobb enn bartending. Føler jeg må søke når jeg finner noe.
Jeg har ikke fått gått på kunstutstilling. Fail til meg. Skjørtet er ikke ferdig. Jeg tar det med meg, men jeg har lite tid der borte, og ingen symaskin, så tror nok ikke jeg kommer til å bli ferdig med det med det første. Så den failed. Bukseknappene tar jeg rett og slett på toget imorra tidlig, jeg må da ha noe å gjøre der også. Jeg kommer til å være borte lenge, for det ser ut som om jeg skal enda lengre nord ved neste fri. Det gleder jeg meg til, hurra hurra, endelig møte noen venner i rl.
-
Gå på konsert - Sy skjørt
- Kunstutstilling
-
Spise middag hos mamma -
Tur i skogen! -
Bake en kake - Betale telefonregning
-
Kjøpe togbillett tilbake til Bartenderbyen -
Oppdatere musikken på ipoden(-e) pluss lage spillelister til å ha i baren - Sy i knapp på sort bukse
- Logge ferdig krigsseileren
Hente skattekort hos ManpowerSøke på en jobb
MSN-spam
Av og til får jeg pop-ups om at folk vil legge meg til i MSN. Folk jeg ikke aner hvem er. Jeg pleier å si nei. Jeg har av og til sagt ja, for å finne ut hvem disse menneskene er. Da blir det til at de enten ikke kan engelsk (eller hvertfall ikke norsk), men etter at jeg flere ganger har spurt hvordan de fikk min mailadresse, svarer de "Sexhotmail?" Jeg vet ikke hva "sexhotmail" er - gjør noen andre? Jeg har tenkt meg frem til at det enten er en eller anna form for mailside hvor folk registrerer seg for å finne random sex eller noe, eller om det er kanskje dårlig engelsk for cybersex... Si det. Og det var tross alt bare en av de jeg godtok som sa dette, så det er ikke sikkert det er en greie. En annen gang, da jeg spurte litt stivt en om hvorfor han adda meg på MSN, svarte han at JEG hadde jo adda HAN, han ante ikke hvem jeg var, makan til frekkhet... Så da lurer jeg på om det finnes noen tredjeparter som driver å kobler folk opp mot hverandre? Hva tjener de isåfall på det? Mulig tilgang på alles MSN, mon tro? Aner ikke.
Og hver gang jeg googler de forskjellige mailadressene som dukker opp, får jeg ingen treff. Jeg mener; selv min mailadresse får man treff på, så jeg er ganske sikker på at dette ikke er personer. Men jeg har slutta å godta de for å spørre, for de svarer jo aldri likevel...
Idag fikk jeg sandrafogyr@hotmail.com. (Sandra F Ogyr? Heh heh heh...) Hvis noen andre får henne/ham/det, og faktisk godtar, kan dere gjerne dele erfaringer og finne ut hvor dette kommer fra, og hva dette er....
Og hver gang jeg googler de forskjellige mailadressene som dukker opp, får jeg ingen treff. Jeg mener; selv min mailadresse får man treff på, så jeg er ganske sikker på at dette ikke er personer. Men jeg har slutta å godta de for å spørre, for de svarer jo aldri likevel...
Idag fikk jeg sandrafogyr@hotmail.com. (Sandra F Ogyr? Heh heh heh...) Hvis noen andre får henne/ham/det, og faktisk godtar, kan dere gjerne dele erfaringer og finne ut hvor dette kommer fra, og hva dette er....
Tuesday, 29 September 2009
Tirsdagsåpenbaringer
Idag gikk jeg med for småe sko. Med vilje. For jeg innbiller meg at hvis jeg går med dem nok, så vil de bli store nok. Men de gjør aldri det. Jeg har hatt de i nesten to år nå. Jeg har vondt i føttene.
Jeg var innom Manpower (hvor jeg er kjendis, forøvrig), men skattekortet mitt lå. Men det er i Oslo. Så de skulle sende en mail om at jeg skulle få det tilsendt. Så jeg får det neppe før jeg skal få lønn... Så da blir det antagelig 50% skatt på første lønning. Sucks litt.
Men jeg kom meg til kontoret, og klarte rett og slett ikke å konsentrere meg noen ting. Jeg er alt for trøtt. Har sovet innmari dårlig i de siste dagene. Stått opp tidlig, lagt meg seint, og ellers fylt dagene med andre ting enn søvn. Og så liker jeg veldig godt boka jeg leser (som er, som tidligere nevnt, fremdeles George R. R. Harris' Game of Thrones. Jeg liker måten hvordan han bygger hvert kapittel opp til hver person, og kaller kapitlene navna på de personene. Foreløpig er Jon og Arya favorittene mine. Åpenbart, det kom vel neppe som noen overraskelse på folk som kjenner meg og som har lest boka.
Så, ute av stand til logge, surfa jeg rundt på youtube. Fant mye rart, men en av tinga jeg fant var en ny helt; Daxflame. Jeg prøvde å introdusere han for min kusine, men hun mente han... tja, var var det... var umoden, ute av karakter, minst med fem karakterpersonligheter... og... ja. At for å like ham måtte man ha behov for hjelp. Eller noe i den duren. Men jeg elsker han. Jeg måtte riktignok se tre-fire av videoene hans før jeg fikk sans for han. Og så leste jeg litt om han. Og da var jeg solgt. Nå subscriber jeg.
På vei hjem fra kontoret sitter jeg og pappa på bussen. Ei jente/dame (ca 18 år eller noe) kommer inn, med en liten teacup chiuahua. Jeg dulter bort til pappa og peker på den. Hvorpå han da sier "neimen, se på den. Hva slags dyr er det?" Thumbs up for den kommentaren.
Ettersom jeg verken fikk fiksa skattekort eller logga ferdig, så tenkte jeg at jeg i det minste skulle få oppdatert ipoden min. Så jeg lager middag (wok med svin, broccoli, squash, gulerøtter, paprika og rødløk med sweet chili og mango curry sauser), og etter det lager jeg meg en stor kopp te for å ordne med musikk på ipoder. Og jeg setter i å le veldig høyt når jeg får se rommet mitt.... For jeg har rett og slett klart å overse hvor rotete det faktisk var. Det er jo ikke mulig å komme inn til eksterndisken sin med all musikken på.
Jeg åpner itunes for å gjøre meg klar mens jeg tenker over saken, og da viser det seg at itunes må oppdateres. Og det tar så lang tid!Som ved magi fikk jeg rydda (rydda gulvet, og la alt på skrivebordet ned på gulvet, yay - fant eksterndiskene og fikk plass til laptop!) og nå snaaart er itunes ferdig. Håper jeg.
-
Gå på konsert - Sy skjørt
- Kunstutstilling
-
Spise middag hos mamma -
Tur i skogen! -
Bake en kake - Betale telefonregning
-
Kjøpe togbillett tilbake til Bartenderbyen - Oppdatere musikken på ipoden(-e) pluss lage spillelister til å ha i baren
- Sy i knapp på sort bukse
- Logge ferdig krigsseileren
- Hente skattekort hos Manpower
- Søke på en jobb
Mandagschill
I går hadde jeg en fortreffelig dag må tro! Først logga jeg ferdig den ene dvd'en med krigsseileren, han mannen jeg har fortalt om tidligere. Nå er det mest kjedelig å gjøre det, for nå er det mest repetering, eller at han snakker om tiden etterpå. Men jeg første DVD'en var tre taper, jeg tror den andre DVD'en bare er en tape, det vil isåfall si at jeg blir ferdig med han idag.
Men igår dro jeg hvertfall til mamma og spiste middag. Og etter vi hadde spist, dro jeg opp til en venninne. Vi hadde avtalt å se film og spise snop, så ho bakte en kake. Oreokake. Den var veldig god, sinnsykt feit og knallsøt. Jeg stryker dermed "bake kake" på lista, ettersom jeg har spist hjemmelaga kake. Det er vel samme hvem som lager den....
Vi så to filmer; Body of lies (2008) og You can't take it with you (1938) (som, jeg ser nå, vant to Oscars, noe jeg ble litt overraska over, merker jeg. På den annen side har Titanic også fått Oscar, og makan til drittfilm...)
Body of lies er med Leonardo Dicaprio og Russel Crowe (som jeg en gang har ytrer at oser sex, men han gjorde ikke det i denne filmen. I det hele tatt). Screenplay er skrevet av William Monahan, som også hadde screenplay til the Departed (2006, også med Leo). Det sier kanskje litt om hvordan filmen var; actionfylt og spennende og med forsøk på intrikate plot med mye trikseri og lureri. Men der Departed vinner, taper Body of Lies. De er begge actionfylte, og noen av spesieleffektene på BoL er sinnsykt fete. Masse eksplosjoner og ørken og biler. Men akk så utrolig lite troverdig plot. The Departed er en remake av de tre Mou gaan tou-filmene fra 2002-2003, alle fra Hong Kong. Og selv om det ikke er rettferdig å bare sammenligne BoL med Departed, så vil jeg bare si at screenwritinga til Monahan gjør seg best med historier som allerede er laga. Jeg mener; hvor mange soldater løper rundt i Irak på egenhånd, og skyter seg gjennom jihadaktivisters skjulested aleine? Seriøst.
You can't take it with you var jo noe helt anna. Filmer fra 30-60 tallene er veldig prega av å ha tilgang til teaterskuespillere uten mye filmerfaring. Det er overspilling, det er rar klipping, og du kan nesten se statistene kikke inn i kamera. Og det er akk så sjarmerende. Historien er veldig klassisk gutt møter jente, familiene er for forskjellige, det er duket for forviklinger. Og med en happy ending. Karakterene er skjønne, ikke et hår på kvinnene ligger feil, eldre menn er klovner, og gud bedre så snill og vennlig dommeren i nattretten er. Egentlig var vel filmen litt kjedelig, med mindre man har sans for sånne ting som man kan finne i filmer fra 1938. Noe jeg har.
Og jobbinga med skjørtet går sakte fremover, men fremover! Iløpet av idag og i morgen burde jeg fått gjort en del, men jeg må fremdeles egentlig kjøpe både glidelås og korsett... pinner? Sånne stive pinner til korsettet. Så hvis noen vet hvor jeg kan få tak i dette, er det bare å si ifra. Slenger med bilde av hvordan det går!
Ellers ser nå lista slik ut:
Men igår dro jeg hvertfall til mamma og spiste middag. Og etter vi hadde spist, dro jeg opp til en venninne. Vi hadde avtalt å se film og spise snop, så ho bakte en kake. Oreokake. Den var veldig god, sinnsykt feit og knallsøt. Jeg stryker dermed "bake kake" på lista, ettersom jeg har spist hjemmelaga kake. Det er vel samme hvem som lager den....
Vi så to filmer; Body of lies (2008) og You can't take it with you (1938) (som, jeg ser nå, vant to Oscars, noe jeg ble litt overraska over, merker jeg. På den annen side har Titanic også fått Oscar, og makan til drittfilm...)
Body of lies er med Leonardo Dicaprio og Russel Crowe (som jeg en gang har ytrer at oser sex, men han gjorde ikke det i denne filmen. I det hele tatt). Screenplay er skrevet av William Monahan, som også hadde screenplay til the Departed (2006, også med Leo). Det sier kanskje litt om hvordan filmen var; actionfylt og spennende og med forsøk på intrikate plot med mye trikseri og lureri. Men der Departed vinner, taper Body of Lies. De er begge actionfylte, og noen av spesieleffektene på BoL er sinnsykt fete. Masse eksplosjoner og ørken og biler. Men akk så utrolig lite troverdig plot. The Departed er en remake av de tre Mou gaan tou-filmene fra 2002-2003, alle fra Hong Kong. Og selv om det ikke er rettferdig å bare sammenligne BoL med Departed, så vil jeg bare si at screenwritinga til Monahan gjør seg best med historier som allerede er laga. Jeg mener; hvor mange soldater løper rundt i Irak på egenhånd, og skyter seg gjennom jihadaktivisters skjulested aleine? Seriøst. 
You can't take it with you var jo noe helt anna. Filmer fra 30-60 tallene er veldig prega av å ha tilgang til teaterskuespillere uten mye filmerfaring. Det er overspilling, det er rar klipping, og du kan nesten se statistene kikke inn i kamera. Og det er akk så sjarmerende. Historien er veldig klassisk gutt møter jente, familiene er for forskjellige, det er duket for forviklinger. Og med en happy ending. Karakterene er skjønne, ikke et hår på kvinnene ligger feil, eldre menn er klovner, og gud bedre så snill og vennlig dommeren i nattretten er. Egentlig var vel filmen litt kjedelig, med mindre man har sans for sånne ting som man kan finne i filmer fra 1938. Noe jeg har. Og jobbinga med skjørtet går sakte fremover, men fremover! Iløpet av idag og i morgen burde jeg fått gjort en del, men jeg må fremdeles egentlig kjøpe både glidelås og korsett... pinner? Sånne stive pinner til korsettet. Så hvis noen vet hvor jeg kan få tak i dette, er det bare å si ifra. Slenger med bilde av hvordan det går!
Ellers ser nå lista slik ut:
-
Gå på konsert - Sy skjørt
- Kunstutstilling
-
Spise middag hos mamma -
Tur i skogen! -
Bake en kake - Betale telefonregning
-
Kjøpe togbillett tilbake til Bartenderbyen - Oppdatere musikken på ipoden(-e) pluss lage spillelister til å ha i baren
- Sy i knapp på sort bukse
- Logge ferdig krigsseileren
- Hente skattekort hos Manpower
- Søke på en jobb
Monday, 28 September 2009
Kjapp oppdatering
Gå på konsert- Sy skjørt
- Kunstutstilling.
- Spise middag hos mamma.
-
Tur i skogen! - Bake en kake.
- Betale telefonregning
-
Kjøpe togbillett tilbake til Bartenderbyen - Oppdatere musikken på ipoden(-e) pluss lage spillelister til å ha i baren
- Sy i knapp på sort bukse
Jeg har altså ikke kommet så langt med planene mine. Jeg tviler på at jeg får bakt kake. Jeg har heller ikke lengre råd til å betale telefonregninga, så den får ligge og bli "glemt" i ei uke. Kunstutstillinga bør jeg få til. Dessuten må jeg logge ferdig krigsseileren (tror det bare er en tape igjen!), hente skattekort hos manpower, og søke på en jobb. Shit! Og jeg er seint ute til å treffe mamma for å bli med ho hjem for å spise middag.
Sunday, 27 September 2009
Fremdeles søndag
Dagen idag har vært sinnsykt fin, til tross for haraball og tenna i tapeten i går, og påfølgene nerver idag. Jeg var ute og gikk i skogen, og det var helt fantastisk. Gikk i tre timer. 
Da vi kom til toppen drakk vi kaffe og spiste rosiner. Helt knall. Utrolig utsikt.
Hjemme igjen begynte jeg å sy på skjørtet. Eller; hvertfall klippe bitene som skal syes, men jeg begynner å bli litt forvirra av mønsteret nå. 
Så da lar jeg den ligge, og leser i bok istedenfor (George R. R. Martin: Game of thrones).
Da vi kom til toppen drakk vi kaffe og spiste rosiner. Helt knall. Utrolig utsikt.
Hjemme igjen begynte jeg å sy på skjørtet. Eller; hvertfall klippe bitene som skal syes, men jeg begynner å bli litt forvirra av mønsteret nå. 
Så da lar jeg den ligge, og leser i bok istedenfor (George R. R. Martin: Game of thrones).
Søndagsblues
Jeg fikk en mail idag:
"The movie Corpus Christi was due to be released this August.
>
> This disgusting film set to appear in America later this year and it
> depicts Jesus and his disciples as homosexuals! As a play, this has
> already been in theaters for a while. It's called Corpus Christi '
> which means 'The Christ Body.' It's a revolting mockery of our Lord.
> But, we can make a difference. That's why I am sending this e-mail to
> you. If you do send this around, we may be able to prevent this film
> from showing in America and South Africa . Apparently, some regions
> in Europe have already banned the film. We need a lot of prayers and a
> lot of e-mails.
>
> As a Christian I want to take a stand in what I believe in and stop
> the mockery of Jesus Christ our Saviour.
>
> At the risk of a bit of inconvenience, I'm forwarding this to all I think
> would appreciate it. Please help us prevent such offenses against our Lord.
>
> It will take you less than 2 minutes to pass it on.
>
> If you are not interested, or do not have the 2 Minutes it will take
> to do this , please don't complain when God does not have time for
> you, because He is far busier than we are.
>
>
>
> Remember, Jesus said 'Deny Me on earth and I'll deny you before my Father' "
Jeg aner ikke hvem avsenderen er, men det er da tydeligvis en som har adressen min. Og jeg ble plutselig interessert i å se den filmen.
Ved å søke og lete hva dette kan være, kommer jeg frem til at dette er en urban legend. Første jeg gjorde var selvfølgelig å sjekke ut IMDb. Finnes ingen der. Google fører meg til UrbanLegends. Visstnok er dette er rykte som kan spores hvertfall tilbake til 1986, da det kom på trykk i Mexican Pet, hva nå enn det er. Ellers har det florert på internett. Det er et teaterstykke om en homoseksuell Jesus, som heter Corpus Cristi, men ikke film. Og visstnok et dårlig teaterstykke også. Anyway. Sånne ting underholder meg.
"The movie Corpus Christi was due to be released this August.
>
> This disgusting film set to appear in America later this year and it
> depicts Jesus and his disciples as homosexuals! As a play, this has
> already been in theaters for a while. It's called Corpus Christi '
> which means 'The Christ Body.' It's a revolting mockery of our Lord.
> But, we can make a difference. That's why I am sending this e-mail to
> you. If you do send this around, we may be able to prevent this film
> from showing in America and South Africa . Apparently, some regions
> in Europe have already banned the film. We need a lot of prayers and a
> lot of e-mails.
>
> As a Christian I want to take a stand in what I believe in and stop
> the mockery of Jesus Christ our Saviour.
>
> At the risk of a bit of inconvenience, I'm forwarding this to all I think
> would appreciate it. Please help us prevent such offenses against our Lord.
>
> It will take you less than 2 minutes to pass it on.
>
> If you are not interested, or do not have the 2 Minutes it will take
> to do this , please don't complain when God does not have time for
> you, because He is far busier than we are.
>
>
>
> Remember, Jesus said 'Deny Me on earth and I'll deny you before my Father' "
Jeg aner ikke hvem avsenderen er, men det er da tydeligvis en som har adressen min. Og jeg ble plutselig interessert i å se den filmen.
Ved å søke og lete hva dette kan være, kommer jeg frem til at dette er en urban legend. Første jeg gjorde var selvfølgelig å sjekke ut IMDb. Finnes ingen der. Google fører meg til UrbanLegends. Visstnok er dette er rykte som kan spores hvertfall tilbake til 1986, da det kom på trykk i Mexican Pet, hva nå enn det er. Ellers har det florert på internett. Det er et teaterstykke om en homoseksuell Jesus, som heter Corpus Cristi, men ikke film. Og visstnok et dårlig teaterstykke også. Anyway. Sånne ting underholder meg.
Friday, 25 September 2009
Jentefredag
I går kveld fikk jeg endelig se Gossip Girl. Hele to episoder. Jeg er blitt nektet å si spoilers, men vil gjerne påstå at det skjedde så mye at ingenting egentlig skjedde, utenat man introduserte hvilke plot som kommer til å dominere sesongen. Gleder meg hvertfall.
Så var jeg plutselig på en buss i halvannen time for å være i et møte med noen psykiatere angående bipolar lidelse. Fra bartender til prod.ass igjen. Jeg satt der som vanlig i et hjørne av sofaen, og holdt kjeft mens jeg noterte. Spennende saker; folk med bipolar lidelse er en variert sak, og som vanlig kan de som er involvert i dette fortelle oss at dette er nok det mest varierte feltet innen psykiatri, og det er dette prosjektet hvor pasienter har mest bruk for informasjon om egen lidelse. Dette begynner å bli et mantra for alle de forskjellige lidelsene vi er innom.
Så dro jeg tilbake til hjemby. På bussen avtaler jeg først middagsdate som blir til en filmdate med ei venninne og samboeren hennes. Men de skal tidlig i seng, så da ringte jeg opp en annen venninne og fikk bekrefta at ho skal ut på byen. Så da blir det først film, så sportspub på meg i kveld.
Hjemme i hjembyen kjøpte jeg stoff til skjørtet. Det er litt tynt, og jeg innser at dette kanskje blir litt krevende. Jeg lot være å kjøpe spiler til korsettet, og glidelås... Jeg venter til jeg finner ut hvor lange disse skal være (og om jeg kan slippe.... særlig disse spilene aner jeg ikke hvor jeg skal få tak i). Slenger med et bilde av stoffet.
Og så gleder jeg meg til imorra og konsert. Nå skal jeg begynne på mønsteret til skjørtet, samt jeg skal være skikkelig jentete og ta ansiktsmaske. Da blir sikkert huden min innmari fin.
Dessuten husker jeg på to andre ting jeg må gjøre mens jeg er her i byen:
Så var jeg plutselig på en buss i halvannen time for å være i et møte med noen psykiatere angående bipolar lidelse. Fra bartender til prod.ass igjen. Jeg satt der som vanlig i et hjørne av sofaen, og holdt kjeft mens jeg noterte. Spennende saker; folk med bipolar lidelse er en variert sak, og som vanlig kan de som er involvert i dette fortelle oss at dette er nok det mest varierte feltet innen psykiatri, og det er dette prosjektet hvor pasienter har mest bruk for informasjon om egen lidelse. Dette begynner å bli et mantra for alle de forskjellige lidelsene vi er innom.
Så dro jeg tilbake til hjemby. På bussen avtaler jeg først middagsdate som blir til en filmdate med ei venninne og samboeren hennes. Men de skal tidlig i seng, så da ringte jeg opp en annen venninne og fikk bekrefta at ho skal ut på byen. Så da blir det først film, så sportspub på meg i kveld.
Hjemme i hjembyen kjøpte jeg stoff til skjørtet. Det er litt tynt, og jeg innser at dette kanskje blir litt krevende. Jeg lot være å kjøpe spiler til korsettet, og glidelås... Jeg venter til jeg finner ut hvor lange disse skal være (og om jeg kan slippe.... særlig disse spilene aner jeg ikke hvor jeg skal få tak i). Slenger med et bilde av stoffet.Og så gleder jeg meg til imorra og konsert. Nå skal jeg begynne på mønsteret til skjørtet, samt jeg skal være skikkelig jentete og ta ansiktsmaske. Da blir sikkert huden min innmari fin.
Dessuten husker jeg på to andre ting jeg må gjøre mens jeg er her i byen:
- Oppdatere musikken på ipoden(-e) pluss lage spillelister til å ha i baren
- Sy i knapp på sort bukse
Thursday, 24 September 2009
Heime med middagen
Togturen var jaggu ikke mye å skryte av. Annet enn at jeg fikk nok en gang huske på hvor utrolig vakker Norge er. Det er så pent her, med fjellene, vanna, skogen, gårdene, sauene, kuene, hestene, gjerdene, steinene.... og alt sånn... Vakre, flotte Norge.
Ellers sitter jeg hjemme her, og fryder meg over å ha fri. Jeg har laga skikkelig drittmat til middag (men i det minste har jeg laga den sjøl!), og jeg ser på TV. Egentlig gjør jeg alt dette, fordi internett har valgt å plutselig bli litt seint og det tar LANG tid å laste ned siste episode av True Blood og de to første episodene til Gossip Girl. Tenke seg til at jeg ikke har sett det enda. Til og med den andre nattevakten har sett de! Og han ser virkelig ikke ut som noen som synes Gossip Girl er stas. Men det synes han. Så jeg gleder meg litt til å komme tilbake til jobb og snakke om alt det vidunderlige som skjer på Upper Manhattan.
Mens jeg er her så har jeg planer om å gjennomføre disse tingene.
Jeg skal heller holde dere oppdatert på spesielt dette skjørtet, det er jeg nemlig ganske spent på om jeg får til.
Og HERREGUD, mens jeg har skrevet dette, så har faktisk begge episodene av Gossip Girl blitt ferdig. Yay!
Ellers sitter jeg hjemme her, og fryder meg over å ha fri. Jeg har laga skikkelig drittmat til middag (men i det minste har jeg laga den sjøl!), og jeg ser på TV. Egentlig gjør jeg alt dette, fordi internett har valgt å plutselig bli litt seint og det tar LANG tid å laste ned siste episode av True Blood og de to første episodene til Gossip Girl. Tenke seg til at jeg ikke har sett det enda. Til og med den andre nattevakten har sett de! Og han ser virkelig ikke ut som noen som synes Gossip Girl er stas. Men det synes han. Så jeg gleder meg litt til å komme tilbake til jobb og snakke om alt det vidunderlige som skjer på Upper Manhattan.
Mens jeg er her så har jeg planer om å gjennomføre disse tingene.
- Gå på konsert (Efterklang, yay!)
- Sy skjørt (se bilde)
- Kunstutstilling.
- Spise middag hos mamma.
- Tur i skogen!
- Bake en kake.
- Betale telefonregning
- Kjøpe togbillett tilbake til Bartenderbyen
Jeg skal heller holde dere oppdatert på spesielt dette skjørtet, det er jeg nemlig ganske spent på om jeg får til.
Og HERREGUD, mens jeg har skrevet dette, så har faktisk begge episodene av Gossip Girl blitt ferdig. Yay!
Surpriseoppdatering
Dette er egentlig bare en oppdatering til ære for E., som er en så flittig leser av bloggen min.
Ingen ting ut over det vanlige har skjedd på jobb idag. Sånn bortsett fra av at kjøkkensalen var leid ut til en gjeng folk som spiller bridge. Av de så er det noen som heller i seg øl, og noen som bare vil ha vann, helst med tre isbiter i, men ikke mer.
Etter jobb gjør jeg det jeg skal gjøre for å stenge av. Jeg vet allerede nå at jeg har glemt å vaske de greiene under øltårnet, men jeg håper vakten imorra ikke ser det. Jeg lover å huske det neste gang. Jeg håper det ikke kommer fluer pga det... Akkurat nå vurderer jeg å dra tilbake for å vaske de....
Men jeg lar være. Jeg er så crazy. Jeg sliter litt med oppgjøret, og skjønner ikke helt når jeg skal slutte å regne med tipsen som jeg fikk på kortet. Skal det registreres i kassa, eller skal det registreres på den lappen jeg regner ut hva som skal inn i nattsafen, eller åssen er nå dette? Idag fikk jeg det til og med fortalt tidligere, men det har jo gått helt i glemmeboken. Etter jeg hadde stengt... eller... teknisk sett MENS jeg holdt på å stenge, så åpna jeg meg en Millers øl. For det hadde den danske gjesten som satt så lenge i baren skrytt så av, det skal visst være en god øl. Men den smaker jaggu ingen ting. Jeg er ikke veldig glad i øl med veldig mye smak, og ikke ale heller... Men dette var.. gult vann med litt kullsyre i. Kan ikke anbefale det i det hele tatt.
Og så har jeg spist kveldsmat. Masse mat. Nå er jeg trøtt og vil sove. Så da pakker jeg sammen.
Og denne oppdateringa var til deg, E, sånn i tilfelle ingenting skjer på toget imorra som jeg kan skrive om. Og jeg har ingen bilder jeg har lyst til å laste opp, så jeg gir dere heller et bilde av Chuck Bass (Ed Westwick). Når jeg kommer sørover så kan jeg ENDELIG få lasta ned Gossip Girl...
Ingen ting ut over det vanlige har skjedd på jobb idag. Sånn bortsett fra av at kjøkkensalen var leid ut til en gjeng folk som spiller bridge. Av de så er det noen som heller i seg øl, og noen som bare vil ha vann, helst med tre isbiter i, men ikke mer.
Etter jobb gjør jeg det jeg skal gjøre for å stenge av. Jeg vet allerede nå at jeg har glemt å vaske de greiene under øltårnet, men jeg håper vakten imorra ikke ser det. Jeg lover å huske det neste gang. Jeg håper det ikke kommer fluer pga det... Akkurat nå vurderer jeg å dra tilbake for å vaske de....
Men jeg lar være. Jeg er så crazy. Jeg sliter litt med oppgjøret, og skjønner ikke helt når jeg skal slutte å regne med tipsen som jeg fikk på kortet. Skal det registreres i kassa, eller skal det registreres på den lappen jeg regner ut hva som skal inn i nattsafen, eller åssen er nå dette? Idag fikk jeg det til og med fortalt tidligere, men det har jo gått helt i glemmeboken. Etter jeg hadde stengt... eller... teknisk sett MENS jeg holdt på å stenge, så åpna jeg meg en Millers øl. For det hadde den danske gjesten som satt så lenge i baren skrytt så av, det skal visst være en god øl. Men den smaker jaggu ingen ting. Jeg er ikke veldig glad i øl med veldig mye smak, og ikke ale heller... Men dette var.. gult vann med litt kullsyre i. Kan ikke anbefale det i det hele tatt.
Og så har jeg spist kveldsmat. Masse mat. Nå er jeg trøtt og vil sove. Så da pakker jeg sammen.
Og denne oppdateringa var til deg, E, sånn i tilfelle ingenting skjer på toget imorra som jeg kan skrive om. Og jeg har ingen bilder jeg har lyst til å laste opp, så jeg gir dere heller et bilde av Chuck Bass (Ed Westwick). Når jeg kommer sørover så kan jeg ENDELIG få lasta ned Gossip Girl...
Wednesday, 23 September 2009
Stamkunder strømmer inn
Som jeg fortalte igår, så kom det en mann innom og styrtet et øl på tyve sekunder. Han var kledd veldig pent, han så rett og slett ut som om han skulle dirigere et symfoniorkester eller noe. Han kom inn idag også, på samme tid (dvs ca ti over fire) og det samme skjedde idag; en øl, rett ned, og så ut igjen. Idag spurte han id et minste hvor mye ølen kosta, så han kan prate. Idag var han heller ikke kledd så pent. Eller... det er nesten løgn. Han så ikke ut som om han skulle dirigere et symfoniorkester idag, men han så heller ut som om han skulle presentere en ide for mange investorer og da trengte å se bra ut, men også litt ledig ut, sånn at ingen legger merke til at han skjelver og svetter. Dette høres jo egentlig ganske ekkelt ut, men poenget mitt er at han var pen i tøyet idag også, men ikke så pen som igår.
Og det har også kommet en mann inn i baren som satt der lenge med sin Black Grouse (whiskey, se tidligere innlegg). Akkurat da hadde jeg skrudd på Beatles' White Album, og han begynte å legge ut om sin storhetstid, da Beatles og Pink Floyd eide verden. Men akk, han hadde nok bare musikk som hobby. Egentlig var det greit, det, altså, for han kjente musikere, og de lever mest fra hånd til munn. Bortsett fra Bjørn Eidsvåg, han har nok så han klarer seg. Nei, nå skulle han finne en fiskerestaurant. Om jeg visste om en? Selvfølgelig gjør jeg jo ikke det, jeg kjenner ikke denne byen. Men jeg sendte han i en retning jeg trodde det var en. Noe seinere ser jeg han gå forbi ute i regnet og han ser inn til meg, rister på hodet og trekker på skuldrene. Men i det minste smilte han, så det så ut som om han synes det var trivelig å gå der ute i regnet og lete etter restauranter som ikke finnes.
Ellers har jeg ikke sovet på hotellet idag. Og her kommer den saftige historien om hvorfor; spenn dere fast: Hotellet er fullbooket. Så jeg måtte sove på en sofa. Teknisk sett sov jeg i en seng. Og her er den saftige historien om hvordanj eg kom meg fra å være husløs til å sove i en fremmed seng: Min venninne overnatta hos kjæresten. Ojoj, det skjer så mye spennende her at jeg rett og slett basker meg rundt i saftige nyheter.
Imorra drar jeg hjem. DER skjer det nok ikke så mye så jeg kan skrive blogg om det, men kanskje kanskje. Muligens togturen er fascinerende nok til å legge ut i det vide og brede om det.
Jeg har vel glemt å oppdatere om tipsfremgangen min, jeg tror nok det hang sammen med at den begynte å bli litt mindre. Det har holdt seg sånn ca mellom 30 og 60 kroner de siste dagene.
Jeg har ingen bilder, for jeg er på jobb og tar meg ikke tid til å laste opp noen. Det får være nok at jeg skriver blogg mens jeg er på jobb.
Og det har også kommet en mann inn i baren som satt der lenge med sin Black Grouse (whiskey, se tidligere innlegg). Akkurat da hadde jeg skrudd på Beatles' White Album, og han begynte å legge ut om sin storhetstid, da Beatles og Pink Floyd eide verden. Men akk, han hadde nok bare musikk som hobby. Egentlig var det greit, det, altså, for han kjente musikere, og de lever mest fra hånd til munn. Bortsett fra Bjørn Eidsvåg, han har nok så han klarer seg. Nei, nå skulle han finne en fiskerestaurant. Om jeg visste om en? Selvfølgelig gjør jeg jo ikke det, jeg kjenner ikke denne byen. Men jeg sendte han i en retning jeg trodde det var en. Noe seinere ser jeg han gå forbi ute i regnet og han ser inn til meg, rister på hodet og trekker på skuldrene. Men i det minste smilte han, så det så ut som om han synes det var trivelig å gå der ute i regnet og lete etter restauranter som ikke finnes.
Ellers har jeg ikke sovet på hotellet idag. Og her kommer den saftige historien om hvorfor; spenn dere fast: Hotellet er fullbooket. Så jeg måtte sove på en sofa. Teknisk sett sov jeg i en seng. Og her er den saftige historien om hvordanj eg kom meg fra å være husløs til å sove i en fremmed seng: Min venninne overnatta hos kjæresten. Ojoj, det skjer så mye spennende her at jeg rett og slett basker meg rundt i saftige nyheter.
Imorra drar jeg hjem. DER skjer det nok ikke så mye så jeg kan skrive blogg om det, men kanskje kanskje. Muligens togturen er fascinerende nok til å legge ut i det vide og brede om det.
Jeg har vel glemt å oppdatere om tipsfremgangen min, jeg tror nok det hang sammen med at den begynte å bli litt mindre. Det har holdt seg sånn ca mellom 30 og 60 kroner de siste dagene.
Jeg har ingen bilder, for jeg er på jobb og tar meg ikke tid til å laste opp noen. Det får være nok at jeg skriver blogg mens jeg er på jobb.
Tuesday, 22 September 2009
Due to popular demand
Jeg er blitt så populær og fått beskjed om å skrive blogg minst en gang hver dag. Men det er litt vrient når jeg ikke har noe særlig å skrive om. Igår sto jeg i baren på egen hånd. Det gikk greit. Første som skjedde var at en mann i 50-årene i full dress kom inn og styrtet en øl på mindre enn 20 sekunder, og så gikk han igjen. Rett og slett en litt overraskende opplevelse. Og ettersom dette er det mest fascinerende som skjedde mandag, så ser dere vel antydninga til at dette ikke nødvendigvis er et veldig underholdene blogginnslag.
Ellers var det endel buisinessfolk innom som drakk en øl eller to whiskey før de dro igjen. Det ellers mest interessante som skjedde var en danske som satt i baren hele tida og som på en veldig søt og ganske tradisjonell måte prøvde å flørte med meg. Av typen; "jeg har en liten gård, der er det herlig å være. Jeg pleier å gå lange turer med hunden min og så på soloppgangen over havet, det er veldig romantisk, og jeg skulle gjerne hatt noen å dele opplevelsen med", "du er sikker på at du ikke vil ha et glass vin mens du arbeider, jeg spanderer, det hadde vært så hyggelig", "wow, jeg har aldri møtt en pike som liker whiskey før", "skal jeg hjelpe deg med gitteret, det ser så tungt ut, la meg hjelpe deg, jeg hjelper deg" osv. Han satt der helt til jeg var ferdig på jobb, og så på at jeg telte opp kassa, og så lurte på om ikke nå, som jeg ikke var på arbeid lengre, om jeg ville bli med på en liten drink. Nok en gang avslår jeg, og nå begynner jeg også å bli litt lei av han. Greit, det var veldig hyggelig å ha han i baren, for det var jo ganske stille ellers. Og han var grei og vi hadde begge vært i Aserbajdsjan osv. Men læll. Han må da skjønne at selv om jeg er hyggelig med han, og selv om jeg aksepterer at han flørter med meg, så må han da for pokker innse når slaget er tapt.
Uansett, han dro. Og da fant jeg og nattevakten ut at vi skal finne ut hva Cartoon Forum er for noe, for de har booka hele hotellet de neste par dagene. Viser seg (for de som er for late til å trykke på linken og sjekke sjøl) at det er en gjeng folk som driver med animasjon som skal ha seminar. Nesten hele byen er booket. Ettersom folk innenfor film og animasjon er spennende folk, prøvde jeg og nattevakten og google noen av deltakerne for å se om... ja, rett og slett for å se om de var kjekke. Vi fant noen kjekke, men jeg husker ikke hvem de var lengre. Vi kom vel egentlig mest frem til at det var en god tidtrøyte å google potensielle gjester ved hotellet, men det ga oss ikke særlig mer enn det.
Men ettersom disse folka fra Cartoon Forum har booka hele hotellet, må jeg ut. Så jeg har stått opp tidlig idag (dvs 10), pakka sammen og rydda meg ut. Ettersom jeg ikke begynner på jobb før tre, har jeg tatt en tur og rusla rundt i byen. Viser seg at det er veldig mange nybakte mødre som henger på kjøpesentrene i sentrum her. Ikke sånn at de går rundt i butikkene, men de sitter på sofaene som er rundt om i sentra og ammer. Og prater sammen som om de skulle vært hjemme hos seg selv. Det var så mange av dem at det blei påfallende.
Jeg har ikke tatt noen bilder, ettersom ikke mye spennende har skjedd, så da legger jeg ut et bilde av en irsk ulvehund, for de er så fine.
Og forresten så legger jeg merke til at jeg faktisk blir slankere. Jeg skjønner det ikke, for jeg spiser jo bare junk for tida. Jeg skal ikke klage, altså, men det er ganske overraskende.
Ellers var det endel buisinessfolk innom som drakk en øl eller to whiskey før de dro igjen. Det ellers mest interessante som skjedde var en danske som satt i baren hele tida og som på en veldig søt og ganske tradisjonell måte prøvde å flørte med meg. Av typen; "jeg har en liten gård, der er det herlig å være. Jeg pleier å gå lange turer med hunden min og så på soloppgangen over havet, det er veldig romantisk, og jeg skulle gjerne hatt noen å dele opplevelsen med", "du er sikker på at du ikke vil ha et glass vin mens du arbeider, jeg spanderer, det hadde vært så hyggelig", "wow, jeg har aldri møtt en pike som liker whiskey før", "skal jeg hjelpe deg med gitteret, det ser så tungt ut, la meg hjelpe deg, jeg hjelper deg" osv. Han satt der helt til jeg var ferdig på jobb, og så på at jeg telte opp kassa, og så lurte på om ikke nå, som jeg ikke var på arbeid lengre, om jeg ville bli med på en liten drink. Nok en gang avslår jeg, og nå begynner jeg også å bli litt lei av han. Greit, det var veldig hyggelig å ha han i baren, for det var jo ganske stille ellers. Og han var grei og vi hadde begge vært i Aserbajdsjan osv. Men læll. Han må da skjønne at selv om jeg er hyggelig med han, og selv om jeg aksepterer at han flørter med meg, så må han da for pokker innse når slaget er tapt.
Uansett, han dro. Og da fant jeg og nattevakten ut at vi skal finne ut hva Cartoon Forum er for noe, for de har booka hele hotellet de neste par dagene. Viser seg (for de som er for late til å trykke på linken og sjekke sjøl) at det er en gjeng folk som driver med animasjon som skal ha seminar. Nesten hele byen er booket. Ettersom folk innenfor film og animasjon er spennende folk, prøvde jeg og nattevakten og google noen av deltakerne for å se om... ja, rett og slett for å se om de var kjekke. Vi fant noen kjekke, men jeg husker ikke hvem de var lengre. Vi kom vel egentlig mest frem til at det var en god tidtrøyte å google potensielle gjester ved hotellet, men det ga oss ikke særlig mer enn det.
Men ettersom disse folka fra Cartoon Forum har booka hele hotellet, må jeg ut. Så jeg har stått opp tidlig idag (dvs 10), pakka sammen og rydda meg ut. Ettersom jeg ikke begynner på jobb før tre, har jeg tatt en tur og rusla rundt i byen. Viser seg at det er veldig mange nybakte mødre som henger på kjøpesentrene i sentrum her. Ikke sånn at de går rundt i butikkene, men de sitter på sofaene som er rundt om i sentra og ammer. Og prater sammen som om de skulle vært hjemme hos seg selv. Det var så mange av dem at det blei påfallende.
Jeg har ikke tatt noen bilder, ettersom ikke mye spennende har skjedd, så da legger jeg ut et bilde av en irsk ulvehund, for de er så fine.Og forresten så legger jeg merke til at jeg faktisk blir slankere. Jeg skjønner det ikke, for jeg spiser jo bare junk for tida. Jeg skal ikke klage, altså, men det er ganske overraskende.
Monday, 21 September 2009
Helgekrøll og -bøll
I helga hadde jeg fri. Så lørdag ble hovedsakelig dedikert til øl. Jeg smakte på Roses Dream, som jeg lagde forrige mandag. Og så.. vel. Øl. 
Utover kvelden sa jeg meg villig til å bli med på blind date, et faktum jeg angrer på nå. Men jeg tror jeg har fått avverga det. Og så var jeg på privatfest hvor det var mat, og da ble jeg glad. Ellers hørte jeg min venninne synge en gammel soldatsang fra borgerkrigen i USA.
Søndag begynte slapt og seint, men fra klokka seks fikk jeg whiskeykurs og smakte meg frem til Highland og Island-whiskeys, og irsk og skotsk. Vi hoppa glatt over de USAianska, men for kuriositetens skyld smakte jeg på Canadian Club også. En kanadisk gjest kunne fortelle meg at den var uhyre populær i Canada. Den var veldig anderledes (og det er alt jeg vil si om den saken!).
Forøvrig veldig gøy når noen kjøper dyr whiskey og så oerker og akker seg gjennom den fordi de synes det er grusomt å drikke whiskey, men det er jo tross alt trendy.
Etter å bli godbrisen på whiskey (for whiskey spytter man ikke!) så dro vi på coctailkonkurranse. Roses Cup. Jeg ble forsøkt pressa til å delta, men der satt jeg foten ned. Neste gang har jeg lovt, men ikke akkurat denne gangen. Folk fra baren jeg jobber på kom på andre og fjerde plass, så det er stas. Bildet viser såvidt alle tre dommerne og en som mikser, samt at man kan såvidt skimte de forskjellige drinkene bak hun som mikser drink.
Ellers var det en kar der som så utrolig kjent ut, men jeg klarer ikke sette fingeren på det. Jeg stirra på han store deler av kvelden, men kom ikke på det. Etter hvert la jeg merke til at han hadde lagt merke til at jeg stirra på han, så han stirra tilbake, da ble jeg litt lattermild. Heldigvis har jeg ikke spesielt anlegg for å bli flau over ting som ikke bryr meg så mye. Idag er det allerede rukket å bli langt ut på mandagen, og ejg er på jobb. Tror ikke det skjer så mye idag, så ikke se bort ifra at jeg plutselig ikke kommer til å skrive blogginnlegg hver dag lengre.
Utover kvelden sa jeg meg villig til å bli med på blind date, et faktum jeg angrer på nå. Men jeg tror jeg har fått avverga det. Og så var jeg på privatfest hvor det var mat, og da ble jeg glad. Ellers hørte jeg min venninne synge en gammel soldatsang fra borgerkrigen i USA.
Søndag begynte slapt og seint, men fra klokka seks fikk jeg whiskeykurs og smakte meg frem til Highland og Island-whiskeys, og irsk og skotsk. Vi hoppa glatt over de USAianska, men for kuriositetens skyld smakte jeg på Canadian Club også. En kanadisk gjest kunne fortelle meg at den var uhyre populær i Canada. Den var veldig anderledes (og det er alt jeg vil si om den saken!).
Forøvrig veldig gøy når noen kjøper dyr whiskey og så oerker og akker seg gjennom den fordi de synes det er grusomt å drikke whiskey, men det er jo tross alt trendy.
Etter å bli godbrisen på whiskey (for whiskey spytter man ikke!) så dro vi på coctailkonkurranse. Roses Cup. Jeg ble forsøkt pressa til å delta, men der satt jeg foten ned. Neste gang har jeg lovt, men ikke akkurat denne gangen. Folk fra baren jeg jobber på kom på andre og fjerde plass, så det er stas. Bildet viser såvidt alle tre dommerne og en som mikser, samt at man kan såvidt skimte de forskjellige drinkene bak hun som mikser drink.
Ellers var det en kar der som så utrolig kjent ut, men jeg klarer ikke sette fingeren på det. Jeg stirra på han store deler av kvelden, men kom ikke på det. Etter hvert la jeg merke til at han hadde lagt merke til at jeg stirra på han, så han stirra tilbake, da ble jeg litt lattermild. Heldigvis har jeg ikke spesielt anlegg for å bli flau over ting som ikke bryr meg så mye. Idag er det allerede rukket å bli langt ut på mandagen, og ejg er på jobb. Tror ikke det skjer så mye idag, så ikke se bort ifra at jeg plutselig ikke kommer til å skrive blogginnlegg hver dag lengre.
Saturday, 19 September 2009
Fredagsfest
I flere TIMER har jeg grua meg til fredagen, for jeg skulle stå i baren aleine. Hvertfall inntil klokka 21. En ting er å stå i bar og snakke med kunder og selge øl og vin, men en helt anna ting er det sinnsyke drinkekartet og den enorme mengden whiskeys og cognacer.
Dette er en av tre hyller, og da ikke inkludert drikke i kjøleskap og fryser, heller ikke vinen.
Før jobb dri jeg og spiste på en veganerplass. Det var godt med sunn og fin mat. Så jobba jeg fra tre. Skjedde veldig lite ei lang stund. Solgte noen øl og litt vin og litt whiskey. Toppa seg litt da noen pappagutter skulle ha en whiskey til 316 kroner glasset. De ba meg anbefale noe, og da anbefalte jeg den. Port Ellen. Har ikke smakt den sjøl, men noen har noen gang sagt noe om den, jeg kan ikke huske hva, men det blei den jeg anbefalte da. De likte den ikke.
Fra ni var jeg ikke aleine, og det begynte å strømme på folk. Jeg var overstressa, og hata det når folk begynte "eeeem, jeg skal ha en.... sambucca, en P2 og en margarita", og jeg kan jo ingen av disse. Men det ordna seg. Jeg lærte meg i det minste Mojito utenat. Utrolig mange folk som drikker den. Skjønner forsåvidt det, den er god. Men plutselig var dagen over, og kundene gikk blide og fornøyde ut. En kar klapsa meg lett på rumpa idet han gikk forbi, men jeg rakk ikke å bli sint, for han var så full og smørblid.
Jeg fikk 180 kroner i tips.
Og så har jeg kjøpt Lotto idag. Jeg har fri idag, lørdag, og imorra, søndag (såvidt jeg har forstått). Det er bra, jeg har sinnsykt vondt i ryggen og beina. Må huske å ta med joggesko til neste uke.
Dette er en av tre hyller, og da ikke inkludert drikke i kjøleskap og fryser, heller ikke vinen.
Før jobb dri jeg og spiste på en veganerplass. Det var godt med sunn og fin mat. Så jobba jeg fra tre. Skjedde veldig lite ei lang stund. Solgte noen øl og litt vin og litt whiskey. Toppa seg litt da noen pappagutter skulle ha en whiskey til 316 kroner glasset. De ba meg anbefale noe, og da anbefalte jeg den. Port Ellen. Har ikke smakt den sjøl, men noen har noen gang sagt noe om den, jeg kan ikke huske hva, men det blei den jeg anbefalte da. De likte den ikke.
Fra ni var jeg ikke aleine, og det begynte å strømme på folk. Jeg var overstressa, og hata det når folk begynte "eeeem, jeg skal ha en.... sambucca, en P2 og en margarita", og jeg kan jo ingen av disse. Men det ordna seg. Jeg lærte meg i det minste Mojito utenat. Utrolig mange folk som drikker den. Skjønner forsåvidt det, den er god. Men plutselig var dagen over, og kundene gikk blide og fornøyde ut. En kar klapsa meg lett på rumpa idet han gikk forbi, men jeg rakk ikke å bli sint, for han var så full og smørblid.
Jeg fikk 180 kroner i tips.
Og så har jeg kjøpt Lotto idag. Jeg har fri idag, lørdag, og imorra, søndag (såvidt jeg har forstått). Det er bra, jeg har sinnsykt vondt i ryggen og beina. Må huske å ta med joggesko til neste uke.
Friday, 18 September 2009
Torsdagstøysejobb
Idag rusla jeg ned til kjøkkenet rundt halv tre for å spise frokost, for så å få beskjeden om at jeg ikke hadde tid, men måtte gå og smake på cognac. Så jeg gjorde. Vi dro til denne plassen; meg, sjefen, den andre nye, og min venninne. Og smakte på Brillet Cognac. 
Sjølveste Brillet-arvingen var der for å snakke med oss på sin fransk-engelske stotring. No offence, men det var av og til litt vanskelig å høre hva han sa. Den franske aksenten var tydelig. Men jeg fikk med meg det meste. At kun cognac fra Cognac kan kalles cognac, visste jeg. Men jeg fikk også vite at dersom cognacen var laga av druer fra Grand Champagne-området, ville smaken på cognacen bli mer fruktig og fyldig. Dersom druene var fra Petit Cognac ville smaken på cognacen være midere og kanskje noe søtere. Mesteparten av cognacen fra Brillet er fra druer fra Grand Champagne. Vi smakte mye rart, fra Amundsen VS til Brillet Très Rare Reserve Limitée (en relativt DYR cognac... som også var innmari god).
Så skulle jeg på jobb. Helt aleine. Det gikk i og for seg ganske bra. Jeg lagde både Mojito, Bloody Mary og Long Island Ice Tea uten veldig store problemer (og uten veldig fantastisk resultat - men øvelse gjør mester!).
Jeg fikk 66 kroner i tips. Det vil si at jeg har økt med en krone. Dessuten var skjenkebevilgninga innom for å kikke. Spennende det også, jeg føler jeg lærer alt på en gang.
Nå hører jeg på Efterklang og gleder meg til konsert om ei uke. Mon tro om jeg må forhåndsbestille billetter.
Og jeg gleder meg til å se Gossip Girl.
Sjølveste Brillet-arvingen var der for å snakke med oss på sin fransk-engelske stotring. No offence, men det var av og til litt vanskelig å høre hva han sa. Den franske aksenten var tydelig. Men jeg fikk med meg det meste. At kun cognac fra Cognac kan kalles cognac, visste jeg. Men jeg fikk også vite at dersom cognacen var laga av druer fra Grand Champagne-området, ville smaken på cognacen bli mer fruktig og fyldig. Dersom druene var fra Petit Cognac ville smaken på cognacen være midere og kanskje noe søtere. Mesteparten av cognacen fra Brillet er fra druer fra Grand Champagne. Vi smakte mye rart, fra Amundsen VS til Brillet Très Rare Reserve Limitée (en relativt DYR cognac... som også var innmari god).
Så skulle jeg på jobb. Helt aleine. Det gikk i og for seg ganske bra. Jeg lagde både Mojito, Bloody Mary og Long Island Ice Tea uten veldig store problemer (og uten veldig fantastisk resultat - men øvelse gjør mester!).
Jeg fikk 66 kroner i tips. Det vil si at jeg har økt med en krone. Dessuten var skjenkebevilgninga innom for å kikke. Spennende det også, jeg føler jeg lærer alt på en gang.
Nå hører jeg på Efterklang og gleder meg til konsert om ei uke. Mon tro om jeg må forhåndsbestille billetter.
Og jeg gleder meg til å se Gossip Girl.
Wednesday, 16 September 2009
NTNU gir seg - jeg får ta eksamen
Viser til tidligere blogginnlegg hvor jeg sutrer over dårlig behandling i forhold til min mastergradsoppgave. Idag fikk jeg en kjapp mail fra instituttleder om at fakultetet har vurdert saken dit at jeg har blitt urettmessig benhandla, og skal få ta eksamen likevel. De skal til og med sponse turen min opp til Trondheim for å ta eksamen.
Da ble jeg glad.
Og så jobber jeg egentlig ikke idag, jeg bare åpner, og stenger. Jeg står nå i baren og har åpna helt aleine. Så nå skal jeg til å dra, for så å komme tilbake rundt midnatt for å bli med på siste innspurt og stenging.
Imorra skal jeg på cognacsmaking. Det gleder jeg meg til. Og så har jeg fått en bok om whiskey som jeg også gleder meg til å lese.
Da ble jeg glad.
Og så jobber jeg egentlig ikke idag, jeg bare åpner, og stenger. Jeg står nå i baren og har åpna helt aleine. Så nå skal jeg til å dra, for så å komme tilbake rundt midnatt for å bli med på siste innspurt og stenging.
Imorra skal jeg på cognacsmaking. Det gleder jeg meg til. Og så har jeg fått en bok om whiskey som jeg også gleder meg til å lese.
TirsdagsTullejobb
Tirsdag sto jeg opp og gikk ned på kjøkkenet for å fikse meg noe mat. Med en tallerken med mat pluss både et stort glass sjokomelk og en kopp kaffe, ble det veldig mye for meg å bære. Men jeg hekta kaffekoppen på fingeren, og gikk oppover mot rommet igjen. Det gjorde vondt, men jeg tok "ignorer smerten"-trikset, og det funka fint det. 
Etter jeg hadde spist merka jeg derimot at en blemme hadde dannet seg på på langefingeren. Ikke bare en blemme, men den største blemma jeg noen sinne har sett. (Tips; trykk på bildet for større versjon)
Men det går greit, og gjorde ikke vondt. Videre fikk jeg beskjed om å ikke gå på jobb, men dra på vin- og spritsmaking istedenfor. Jeg blei jo selvfølgelig knust av dette. Så jeg dro inn på nabohotellet. Der var det altså lina opp bord etter bord fulle med drikkevarer. Jeg blei paff, og endte med å henge meg på en barsjef fra et anna sted (sjefen fra baren min måtte dra ganske kjapt etter litt smaking på champagne og martini). Denne andre barsjefen hadde kjøkken, så jeg smakte på massevis av viner, spesielt matviner. Jeg lærte mye om hvordan smake på vin, og fikk for alvor innblikk i hva det menes med at rødvin har så kompleks smak. Det er jo helt sinnsykt - lar man vinen treffe bak på tunga først og så gå frem, smaker det noe helt anna enn om den treffer foran på tunga først og så bak. Dessuten smaker det forskjellig om det blir lenge i munnen eller om den bare glir forbi. Og ettersmak, og lukt, og herreminhatt.
Likevel fikk jeg noe ut av dette (altså anna enn å bli overraska over at det faktisk finnes teknikker for å smake på vin.... Jeg har jo hørt om at det finnes, men alltid trodd det bare var jåleri) Galliano (nettsida er full av musikk, litt plagsomt) har kommet med tre "nye" versjoner; L'authentico, Ristretto og Balsamico, i tillegg til den vanlige hot shots-gul-og-svart-heia-start vanilje. L'authentico er også gul. Gallianofolka har gått tilbake til den originale oppskriften. Den er spissere, og alkoholprosenten er noe høyere. Jeg synes den smakte ganske likt ouzo. Ristretto'en hadde jeg sans for. Den er basert på espresso, og har en dyp kaffe/sjokolade smak. Den er tyngre enn baileys. Veldig god. Den siste er basert på Balsamico. Så den..... Ja. Falt ikke helt i min smak. Videre smakte jeg også på Famous Grouse's nye smaker; Snow Grouse og Black Grouse (nettsida lar deg ikke komme inn dersom du velger Norge, men de er ikke så nøye på proxy etc). Snow'en var ordentlig mild og søt, mens Black'en var mye mer røykfull. Spennende.
Og jeg spytta selvfølgelig ikke. Nam nam.
Så dro jeg tilbake til baren og hang der. Bare hang i baren. Og leste på the Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald. Fantastisk bok. Den begynte litt traust, men det dukker opp noen geniale betraktninger i ny og ne. Fantastisk. Og jeg la min ipod til avspilling, så jeg fikk høre på Damien Rice, lese bok, og få svinndrikke og gratis kaffe.
Jeg lagde fiskemiddag til meg og bartenderen, og nattevakt og bartender lagde kveldsmat til meg. Strålende.
Etter jeg hadde spist merka jeg derimot at en blemme hadde dannet seg på på langefingeren. Ikke bare en blemme, men den største blemma jeg noen sinne har sett. (Tips; trykk på bildet for større versjon)Men det går greit, og gjorde ikke vondt. Videre fikk jeg beskjed om å ikke gå på jobb, men dra på vin- og spritsmaking istedenfor. Jeg blei jo selvfølgelig knust av dette. Så jeg dro inn på nabohotellet. Der var det altså lina opp bord etter bord fulle med drikkevarer. Jeg blei paff, og endte med å henge meg på en barsjef fra et anna sted (sjefen fra baren min måtte dra ganske kjapt etter litt smaking på champagne og martini). Denne andre barsjefen hadde kjøkken, så jeg smakte på massevis av viner, spesielt matviner. Jeg lærte mye om hvordan smake på vin, og fikk for alvor innblikk i hva det menes med at rødvin har så kompleks smak. Det er jo helt sinnsykt - lar man vinen treffe bak på tunga først og så gå frem, smaker det noe helt anna enn om den treffer foran på tunga først og så bak. Dessuten smaker det forskjellig om det blir lenge i munnen eller om den bare glir forbi. Og ettersmak, og lukt, og herreminhatt.
Likevel fikk jeg noe ut av dette (altså anna enn å bli overraska over at det faktisk finnes teknikker for å smake på vin.... Jeg har jo hørt om at det finnes, men alltid trodd det bare var jåleri) Galliano (nettsida er full av musikk, litt plagsomt) har kommet med tre "nye" versjoner; L'authentico, Ristretto og Balsamico, i tillegg til den vanlige hot shots-gul-og-svart-heia-start vanilje. L'authentico er også gul. Gallianofolka har gått tilbake til den originale oppskriften. Den er spissere, og alkoholprosenten er noe høyere. Jeg synes den smakte ganske likt ouzo. Ristretto'en hadde jeg sans for. Den er basert på espresso, og har en dyp kaffe/sjokolade smak. Den er tyngre enn baileys. Veldig god. Den siste er basert på Balsamico. Så den..... Ja. Falt ikke helt i min smak. Videre smakte jeg også på Famous Grouse's nye smaker; Snow Grouse og Black Grouse (nettsida lar deg ikke komme inn dersom du velger Norge, men de er ikke så nøye på proxy etc). Snow'en var ordentlig mild og søt, mens Black'en var mye mer røykfull. Spennende.
Og jeg spytta selvfølgelig ikke. Nam nam.
Så dro jeg tilbake til baren og hang der. Bare hang i baren. Og leste på the Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald. Fantastisk bok. Den begynte litt traust, men det dukker opp noen geniale betraktninger i ny og ne. Fantastisk. Og jeg la min ipod til avspilling, så jeg fikk høre på Damien Rice, lese bok, og få svinndrikke og gratis kaffe.
Jeg lagde fiskemiddag til meg og bartenderen, og nattevakt og bartender lagde kveldsmat til meg. Strålende.
Subscribe to:
Posts (Atom)
