Bartending og ingenting

Jeg har jobba de siste dagene, og vært veldig sliten når jeg kommer tilbake, så det har ikke vært prioritert å pusle med blogg. Jeg har litt dårlig samvittighet for det. Endelig får jeg lesere, og så klarer jeg ikke oppdatere med spillopper og sprellkrusiduller.

I det siste har jeg hatt flere bartenderopplevelser. En av dem innebærte å sette pris på en bar med lav musikk, få folk i baren - hvor alle ble kjent med alle, og alle også ble fullere - og samtlige satt rundt bardisken. På den måten får jeg med meg de... ehm... intrikate sosiale spill som utspiller seg mellom nye bekjentskaper. Det var flørting på den ene kanten (hvor blant anna setningen "Er du av (Etternavn) som er rik, eller har du skaffa deg alle dine egne penger?" fant sted) og familieproblemer på en annen kant("nevøen min så mora si dø") og forretninger, og jeg vet ikke hva. Da fant jeg ut at jeg burde ha en liten blokk i baren hvor jeg skriver ned de aller mest minneverdige replikkene. Dagen etterpå innså jeg at det kanskje ikke var noen god ide, ettersom det ikke er veldig ofte folk er så fulle og så oppslukte av hverandre som på den dagen.

Videre har jeg lært to noe drinker, til tross for at jeg er litt usikker på den ene. Han jeg lærte det av var også usikker.

Paparazzi
2 cl Bacardi razz
2 cl Bacardi lemon
sourmix (ca 4 cl - ish - smakssak)
Shakes til det er hvitt
Helles i vanlig drinkglass med isbiter
Toppes med Sprite

Boston Iced Tea
1 cl Vodka
i cl gin
i cl lys rom
1 cl Tia Maria
i cl Cointreu
Saften av 1/2 sitron
Cola
Bygges direkte i et longdrinkglass med isbiter

Greia med at jeg er usikker på Boston Iced Tea er at i oppskriften står det Grand Mariner istedenfor Cointreu, men han som bestilte den (som var bartender) mente kraftig på at det var Cointreu....

Vel, uansett. Tilbake på jobb snart.

Idag skjedde det...

...det uunngåelige. Det som vi alle visste måtte skje; en gjest ble håpløst forelska i meg.


Illustrasjonsbilde av en bartender jeg fant ved å google "falling in love with the bartender". Bildet er stjelt fra denne bloggen

Det hele begynte med en rolig dag. Litt å gjøre hele tida, blant anna fikk jeg lage en B 52 (kahlua, baileys, cointreu - i den rekkefølgen; i lag) til noen dansker. Så kom stamkundene mine, og jeg ble så glad jeg begynte å fnise. Det tror jeg de satt pris på. Ellers var dagen prega av hotellgjester fra verden over, som av en eller annen grunn alle har en tilknytning til enten militære eller sitt hjemlands militær eller sikkerhetstjenester. Og de sitter der og blir fulle og forteller meg om jobben sin og familiene sine og hadde jeg vært en terrorist så hadde jeg hvertfall tatt jobb som bartender i en by hvor det er konferanse av det slaget. Hett tips til alle terrorister der ute.

Så da det nærmer seg midnatt hadde jeg tenkt til å stenge, men plutselig kom det tre kjekke, unge menn inn. De var norske. Til og med de jobba med noe militært, skal man tro bitene av samtaler jeg overhørte, men her var det mer snakk om smøreturer og å drikke seg full på reiseregning osv. Jeg tror kanskje de gjorde seg viktigere enn det de var, men de trodde hvertfall selv de var ganske så viktige. Og to unge damer kom inn, fordi de synes det virka så koselig. Og jeg som hadde tenkt til å stenge...

Så kommer han. Han er dryppende våt, og prøver å kommunisere at han kanskje er for våt til å komme inn. Han snakker engelsk, og han er full. Jeg tenker først at han kanskje er mer forvirra enn full, ettersom han tydeligvis er utlending (hvorfor ellers snakke engelsk?). Så jeg lar han låne toalettet. Da han kommer tilbake derfra ber han om en øl. Jeg sier han kanskje er for full, og at jeg ikke vil gi han mer øl. Men så spør han så pent, og sier han virkelig trenger en øl. Jeg ser på klokka - jeg må stenge om en halvtime likevel, og det er ikke akkurat som om at han har bedt om noe sprit. Så jeg gir han en øl.

Ganske raskt hører jeg på aksenten hans at han sannsynligvis er fra Norge eller Svergie, så jeg spør han hvorfor han snakker engelsk. Han blir helt overraska over at jeg også kan norsk, og synes det er kjempestas, og lurer på hva jeg gjør der. Jeg stusser fælt over hvor han tror han er. Han er forøvrig trønder. Fra Hitra. Jeg forteller at jeg jobber der, og spør han hva han gjør her. Han kan fortelle at de skal bytte mannskap her i denne byen (og da får jeg bekrefta at han i det minste vet hvor vi er...) - så nå skal han hjem til Hitra på perm. "Du" sier han. "Ja?" sier jeg og ser på han. Og så begynner han å fnise. "Nei, ikke le da" sier han. Jeg føler meg som om jeg går i sjette klasse og prøver å flørte, bare at vi to ikke er på samme kapittel, selv om han tydeligvis tror det. Han blir deretter helt ute av stand til å si en eneste setning, anna enn "du? Nei, jeg kan ikke si det" før han setter igang med et nytt fniseanfall. Etterhvert manner han seg opp og sier at han sitter her og snakker med ei så trivelig jente, og han føler seg så dum. Det tenker jeg at han gjør lurt i å føle seg. Han fniser, og vil ha oppmerksomheten min hele tiden, men er ikke i stand til å si noe, han bare fniser som om han... ja, gikk i sjette klasse, og vi hadde nettopp kyssa (selvfølgelig uten tunge). Så plutselig roper han "æ skal aller glæm dæ!", og spør om han kan låne en penn. Jeg synes det er flott at han aldri skal glemme meg, særlig siden vi har utveksla kanskje to hele setninger til hverandre. Jeg gir han en penn, men har fortsetter bare å vil holde meg i hånda, eller fnise når han sier "du?" og jeg ser på han. Det er visst for mye det å bli sett på. Jeg sier til han at jeg går og rydder litt, så kan han skrive hva han vil skrive i fred. Før jeg får lov til å gå på bakrommet og rydde, må jeg love at jeg ikke skal kaste brevet han skal skrive til meg. Jeg lover. For det brevet merker jeg at jeg vil ha (jeg er ikke sarkastisk nå. Innen nå har jeg hatt det så utrolig morro på hans bekostning, at jeg tenkte et brev hadde vært sabla morro). Jeg går på bakrommet. Idet jeg kommer ut igjen, ser jeg den fulle hitraværingen gå ut døra. Og på papiret? Der står navn, telefonnummer og mailadressen hans.


Så utrolig.....optimistisk!

Jeg lo godt.

Fredagsfest

I flere TIMER har jeg grua meg til fredagen, for jeg skulle stå i baren aleine. Hvertfall inntil klokka 21. En ting er å stå i bar og snakke med kunder og selge øl og vin, men en helt anna ting er det sinnsyke drinkekartet og den enorme mengden whiskeys og cognacer.

Dette er en av tre hyller, og da ikke inkludert drikke i kjøleskap og fryser, heller ikke vinen.

Før jobb dri jeg og spiste på en veganerplass. Det var godt med sunn og fin mat. Så jobba jeg fra tre. Skjedde veldig lite ei lang stund. Solgte noen øl og litt vin og litt whiskey. Toppa seg litt da noen pappagutter skulle ha en whiskey til 316 kroner glasset. De ba meg anbefale noe, og da anbefalte jeg den. Port Ellen. Har ikke smakt den sjøl, men noen har noen gang sagt noe om den, jeg kan ikke huske hva, men det blei den jeg anbefalte da. De likte den ikke.

Fra ni var jeg ikke aleine, og det begynte å strømme på folk. Jeg var overstressa, og hata det når folk begynte "eeeem, jeg skal ha en.... sambucca, en P2 og en margarita", og jeg kan jo ingen av disse. Men det ordna seg. Jeg lærte meg i det minste Mojito utenat. Utrolig mange folk som drikker den. Skjønner forsåvidt det, den er god. Men plutselig var dagen over, og kundene gikk blide og fornøyde ut. En kar klapsa meg lett på rumpa idet han gikk forbi, men jeg rakk ikke å bli sint, for han var så full og smørblid.
Jeg fikk 180 kroner i tips.

Og så har jeg kjøpt Lotto idag. Jeg har fri idag, lørdag, og imorra, søndag (såvidt jeg har forstått). Det er bra, jeg har sinnsykt vondt i ryggen og beina. Må huske å ta med joggesko til neste uke.

Torsdagstøysejobb

Idag rusla jeg ned til kjøkkenet rundt halv tre for å spise frokost, for så å få beskjeden om at jeg ikke hadde tid, men måtte gå og smake på cognac. Så jeg gjorde. Vi dro til denne plassen; meg, sjefen, den andre nye, og min venninne. Og smakte på Brillet Cognac.
Sjølveste Brillet-arvingen var der for å snakke med oss på sin fransk-engelske stotring. No offence, men det var av og til litt vanskelig å høre hva han sa. Den franske aksenten var tydelig. Men jeg fikk med meg det meste. At kun cognac fra Cognac kan kalles cognac, visste jeg. Men jeg fikk også vite at dersom cognacen var laga av druer fra Grand Champagne-området, ville smaken på cognacen bli mer fruktig og fyldig. Dersom druene var fra Petit Cognac ville smaken på cognacen være midere og kanskje noe søtere. Mesteparten av cognacen fra Brillet er fra druer fra Grand Champagne. Vi smakte mye rart, fra Amundsen VS til Brillet Très Rare Reserve Limitée (en relativt DYR cognac... som også var innmari god).

Så skulle jeg på jobb. Helt aleine. Det gikk i og for seg ganske bra. Jeg lagde både Mojito, Bloody Mary og Long Island Ice Tea uten veldig store problemer (og uten veldig fantastisk resultat - men øvelse gjør mester!).

Jeg fikk 66 kroner i tips. Det vil si at jeg har økt med en krone. Dessuten var skjenkebevilgninga innom for å kikke. Spennende det også, jeg føler jeg lærer alt på en gang.

Nå hører jeg på Efterklang og gleder meg til konsert om ei uke. Mon tro om jeg må forhåndsbestille billetter.

Og jeg gleder meg til å se Gossip Girl.

Mikse drinker og drikke øl

Mandagen blei mest dedikert til å lære seg å mikse drinker. En av de andre ansatte - hun som skaffa meg jobben kom med noen venninner og bestilte drinker til den store gullmedalje. It's a dirty job, but somebody's got to do it. Så jeg miksa og triksa. Cosmopolitan, Vokdatini, Appletini, Roses' Dream (tror jeg den het, den virka sinnsykt god, vil smake!!), White Russian, Luckmanns-eller-noe.... Og så videre. Mojitos, selvfølgelig. Men den er stress å lage. Gin Tonic også forøvrig. Merker jeg blir mest glad hvis noen bare skal ha øl.

Og så satt jeg mer eller mindre aleine i resepsjonen og knota. Skikkelig vrient det der. De bruker et anna system enn på Vandrerhjemmet, men konseptet er mer eller mindre det samme. Så det ordner seg.

Etter jobb ringte jeg til denne "uheldig ansatte" som måtte bestille masse drinker så jeg fikk øve meg, og fant henne på et utested like ved. Førsta plassen ble betegna som "byens største kjøttmarked", men det var moro med schlägers er stund, før countryen satt inn og overtok plassen.
Steder stenger klokka to her med mindre det er nattklubb, så etter lyset kom på på denne plassen (som jeg ble overraska over ikke var nattklubb) gikk vi til plass som fremdeles hadde åpent. Der møtte vi en pirat. Han insitsterte på å ta av seg klærne. Pics, it did happen.

Og så lekte jeg Kirsten Giftekniv.

Forøvrig fikk jeg kr 65 i tips.

Og hjem og glo på skjermen litt for å se hva som skjedde med valget...
Og jeg liker resultatet. I en perfekt verden ville det blitt enda bedre.