Lørdagsfrihet og mat

Etter at jeg hadde skrevet blogg igår, fant jeg ut at lil'sis ikke hadde logga seg ut av mailen sin. Så jeg satt og kokkelurte lenge på hva jeg skulle finne på. Noen må da få lov til å få en mail i god, tradisjonell anonymous-stil... Så jeg kommenterte dette til henne, og håper hun angster godt nå, over hva jeg kommer til å gjøre. Jeg endte opp med å ikke gjøre noen ting, for jeg var så trøtt og lite kreativ. Så da sov jeg istedenfor. Og drømte! Jeg drømte noe sinnsykt, men i farta husker jeg ikke hva... Jeg tror jeg var på korstog, men mot hvem eller for hva husker jeg ikke.

Uansett. Ettersom jeg ikke skal begynne på jobb før ni idag, lørdag, sov jeg lenge og vel. Da jeg våkna, tenkte jeg "hihi" og sovna igjen. Klokka ett ringte telefonen, og en av mine to(tre) (...fire) venner i denne byen (har jeg flere venner her enn hjemme, mon tro? Det er bare såvidt jeg ikke har det, gitt!) lurte på om jeg ble med henne og en felles venninne (som jeg ikke har sett på sju år eller noe) for å spise lønsj. Og klart jeg var med på det, for jeg spiste jo bare frokost og en sjokolade igår, så jeg var beinsulten. Jeg fikk beskjed om å ta den og den bussen, og be bussjåføren stoppe der og der.

Jeg spretter opp av senga, og hoppsaheiser ut. Finner riktig buss uten problemer. Idet jeg går på bussen, sier jeg hvor jeg skal, og om jeg er på rett buss. "24 kroner" sier bussjåføren, så da regner jeg med det er rett buss. Jeg spør om han kan si ifra når vi er der jeg skal av, for jeg vet ikke hvor det er. "Jaja", sier han. Så jeg setter meg ned, og hører på Buzzcocks på det ene øret, mens jeg venter på informasjon fra bussjåføren. Etter å ha kjørt en halvtime tenker jeg at dette er litt rart, jeg trodde ikke det var så langt unna. Men han har jo ikke sagt noe... Vi kjører litt rundt, og begynner tilbake mot byen. Aha, tenker jeg, vi har kjørt rundt, og jeg skal av på tilbakeveien et sted. Men neida. Plutselig svinger han av, og vi er rett og slett i en annen kommune nå. Jeg går frem. "Har vi kjørt fordi der jeg skal av?" spør jeg. "Jeg vet ikke!" sier han. Og jeg blir litt lettere sjokkert. Jeg begynner å sutre til han at jeg skulle av der og der, og han lovte jo å stoppe, og kunne han ikke bare sagt ifra dersom han ikke skulle det, så kunne jeg finne ut ting på egen hånd etc. Han sier jeg må ta buss tilbake. Akkurat idet kommer det en buss mot oss. Han blinker, og denne bussen stopper. Jeg løper over, og ber bussjåføren stoppe på den plassen jeg skal. Bussjåføren jeg VAR MED driver også og roper ut av vinduet til denne nye bussjåføren om hvor jeg skal. Denne nye bussjåføren har i det minste skam nok til å se litt ille berørt ut. Jeg ringer de to jentene jeg skal treffe, og får de til å forklare hvordan busstoppet ser ut, for jeg stoler jo ikke på denne nye bussjåføren heller. Men han viser seg å være grei. På busstoppet før jeg skal av, snur han seg og finner meg, og jeg spretter opp til han. Han forteller meg at det er neste busstopp, og jeg står fremme hos han til jeg kommer dit. Og jeg er innmari sulten. Jeg tror at dersom jeg ikke hadde vært så sulten, så hadde jeg nok ikke sutra så mye til den første bussjåføren. Men likevel. Jeg tror jeg muligens sender en liten klagemail. Særlig hvis de har en sånn enkel liten "gi tilbakemelding!"-funksjon på nettsida deres.

Bussfeil eller ikke, resultatet ble hvertfall til at jeg traff disse to jentene, og sønnen til hun jeg ikke har sett på sju år. Og de diska opp med den mest sinnsyke lønsjen. Rå laks og... krydderkyllingvinger og god ost og masse grønnsaker og... ting. Og tang. Og kid'en var skjønn. Men som meg og den andre venninna snakka om da vi dro litt seinere, er at kids er kule, men det er godt å komme seg vekk fra de også. På vei hjem kjøpte jeg kokosruller. Det høljregner og jeg er mett og skal ikke på jobb før enda et par timer. Så nå har jeg henta en kopp kaffe, tatt av meg alle de våte klærne, krabba under dyna, skrudd på Big Bang Theory og KOSER MEG!

Jentefredag

I går kveld fikk jeg endelig se Gossip Girl. Hele to episoder. Jeg er blitt nektet å si spoilers, men vil gjerne påstå at det skjedde så mye at ingenting egentlig skjedde, utenat man introduserte hvilke plot som kommer til å dominere sesongen. Gleder meg hvertfall.

Så var jeg plutselig på en buss i halvannen time for å være i et møte med noen psykiatere angående bipolar lidelse. Fra bartender til prod.ass igjen. Jeg satt der som vanlig i et hjørne av sofaen, og holdt kjeft mens jeg noterte. Spennende saker; folk med bipolar lidelse er en variert sak, og som vanlig kan de som er involvert i dette fortelle oss at dette er nok det mest varierte feltet innen psykiatri, og det er dette prosjektet hvor pasienter har mest bruk for informasjon om egen lidelse. Dette begynner å bli et mantra for alle de forskjellige lidelsene vi er innom.

Så dro jeg tilbake til hjemby. På bussen avtaler jeg først middagsdate som blir til en filmdate med ei venninne og samboeren hennes. Men de skal tidlig i seng, så da ringte jeg opp en annen venninne og fikk bekrefta at ho skal ut på byen. Så da blir det først film, så sportspub på meg i kveld.

Hjemme i hjembyen kjøpte jeg stoff til skjørtet. Det er litt tynt, og jeg innser at dette kanskje blir litt krevende. Jeg lot være å kjøpe spiler til korsettet, og glidelås... Jeg venter til jeg finner ut hvor lange disse skal være (og om jeg kan slippe.... særlig disse spilene aner jeg ikke hvor jeg skal få tak i). Slenger med et bilde av stoffet.

Og så gleder jeg meg til imorra og konsert. Nå skal jeg begynne på mønsteret til skjørtet, samt jeg skal være skikkelig jentete og ta ansiktsmaske. Da blir sikkert huden min innmari fin.

Dessuten husker jeg på to andre ting jeg må gjøre mens jeg er her i byen:

• Oppdatere musikken på ipoden(-e) pluss lage spillelister til å ha i baren
• Sy i knapp på sort bukse
  

Heime med middagen

Togturen var jaggu ikke mye å skryte av. Annet enn at jeg fikk nok en gang huske på hvor utrolig vakker Norge er. Det er så pent her, med fjellene, vanna, skogen, gårdene, sauene, kuene, hestene, gjerdene, steinene.... og alt sånn... Vakre, flotte Norge.

Ellers sitter jeg hjemme her, og fryder meg over å ha fri. Jeg har laga skikkelig drittmat til middag (men i det minste har jeg laga den sjøl!), og jeg ser på TV. Egentlig gjør jeg alt dette, fordi internett har valgt å plutselig bli litt seint og det tar LANG tid å laste ned siste episode av True Blood og de to første episodene til Gossip Girl. Tenke seg til at jeg ikke har sett det enda. Til og med den andre nattevakten har sett de! Og han ser virkelig ikke ut som noen som synes Gossip Girl er stas. Men det synes han. Så jeg gleder meg litt til å komme tilbake til jobb og snakke om alt det vidunderlige som skjer på Upper Manhattan.













Mens jeg er her så har jeg planer om å gjennomføre disse tingene.

• Gå på konsert (Efterklang, yay!)
• Sy skjørt (se bilde)
• Kunstutstilling.
• Spise middag hos mamma.
• Tur i skogen!
• Bake en kake.
• Betale telefonregning
• Kjøpe togbillett tilbake til Bartenderbyen
  

...Jeg husker i farta ikke mer. Jeg er sikker på at det var noe mer. Kanskje jeg skal skeie ut med å gå på kino.

Jeg skal heller holde dere oppdatert på spesielt dette skjørtet, det er jeg nemlig ganske spent på om jeg får til.

Og HERREGUD, mens jeg har skrevet dette, så har faktisk begge episodene av Gossip Girl blitt ferdig. Yay!

Torsdagstøysejobb

Idag rusla jeg ned til kjøkkenet rundt halv tre for å spise frokost, for så å få beskjeden om at jeg ikke hadde tid, men måtte gå og smake på cognac. Så jeg gjorde. Vi dro til denne plassen; meg, sjefen, den andre nye, og min venninne. Og smakte på Brillet Cognac.
Sjølveste Brillet-arvingen var der for å snakke med oss på sin fransk-engelske stotring. No offence, men det var av og til litt vanskelig å høre hva han sa. Den franske aksenten var tydelig. Men jeg fikk med meg det meste. At kun cognac fra Cognac kan kalles cognac, visste jeg. Men jeg fikk også vite at dersom cognacen var laga av druer fra Grand Champagne-området, ville smaken på cognacen bli mer fruktig og fyldig. Dersom druene var fra Petit Cognac ville smaken på cognacen være midere og kanskje noe søtere. Mesteparten av cognacen fra Brillet er fra druer fra Grand Champagne. Vi smakte mye rart, fra Amundsen VS til Brillet Très Rare Reserve Limitée (en relativt DYR cognac... som også var innmari god).

Så skulle jeg på jobb. Helt aleine. Det gikk i og for seg ganske bra. Jeg lagde både Mojito, Bloody Mary og Long Island Ice Tea uten veldig store problemer (og uten veldig fantastisk resultat - men øvelse gjør mester!).

Jeg fikk 66 kroner i tips. Det vil si at jeg har økt med en krone. Dessuten var skjenkebevilgninga innom for å kikke. Spennende det også, jeg føler jeg lærer alt på en gang.

Nå hører jeg på Efterklang og gleder meg til konsert om ei uke. Mon tro om jeg må forhåndsbestille billetter.

Og jeg gleder meg til å se Gossip Girl.