Søndag i baren

Nok en søndag i baren, og sændager er utrolig stille. Så jeg vasker hyller. Og hører på Ben Harper, Ben Christopers og Bonnie "Prince" Billy og koser meg med vakker musikk. Jeg har vært på jobb i fire timer nå, og vaska alle hyllene, samt pussa noen glass.

Og jeg har to gjester; en cougar og hennes... venn. Jeg trodde først det var mor og sønn, men etter at de hadde kjøpt seg sin øl (som selvfølgelig hun betalte) så var det alt for masse tafsing til å være mor/sønn. Og mens jeg skrev denne setningen så kom hun ned (de sitter oppe på terassen der man kan røyke) og kjøpte en kjempedyr cognac (altså - 363 kroner glasset; Remy Martin Extra). Hun er skikkelig søt og gøyal, og prater litt og tøyser med meg når hun kjøper ny drikke, mens han har vært og bestilt en gang (uten å betale, hun endte med å komme og betale etterpå), og han snakker lavmælt og med få ord.

De er utrolig vittige å følge med på. Og de begynner å bli fulle.

Ellers tror jeg at jeg skal... Hm, noe må jeg jo finne på... Tja... jeg har en bok...

TBK Afrika

Så var jeg tilbake i Afrika. Tilfeldighetene gjør det at jeg er her samtidig med min minste søster. Så med en gang jeg gikk av transportmiddelet jeg kom med, så dro jeg for å møte henne. Og jeg var sulten, for jeg rakk jo aldri å spise før jeg dro fra penthousen, og en lang reise er ikke grei å ha når man ikke har mat i skrotten - eller mulighet for å fikse seg noe mat på veien. Jeg hadde heldigvis noen nøtter i veska, så jeg knaska pistasjnøtter på veien.

Uansett, det er ikke det jeg skal blogge om. Jeg møtte søsters, dro og spiste, så skulle hun på jobbintervju, og jeg på konsert. Hun møtte meg der seinere. Først var det seminar før konserten. Elektronikakonsert med en kar som heter I and I. Strengt tatt heter han selvfølgelig ikke det, men la gå. Så han snakka om hvordan vokse opp og lage musikk i Oklahoma. De fleste store artister fra USA kommer fra kystområdene - enten rundt NY eller LA. Men dette er da en kar som på samme måte som Flaming Lips kommer fra utkanten av resten av USA's musikkkoorporasjon. Etter foredraget (som vi forsåvidt var fire stk som hørte på) satt jeg og prata med fyren. Interessant og morsom fyr. Endte opp med at etter konserten (som jeg synes var veldig bra, så bra at jeg kjøpte ei plate av han) satt vi og drakk sammen - meg, han, og søsters. Og så fant vi ut (meg og søsters) at vi skulle på en annen plass. Så dit gikk vi - og han blei med. Vi måtte en liten tur innom hotellet hans for å legge av litt ting (noe som var en vittig opplevelse der og da, men som ikke går an å gjenfortelles), og så gikk vi til den avsidesliggende pøbben som kjæresten til søsters jobber på. Der brukte vi resten av kvelden på å prate, spille dart og drikke øl.

Det er faktisk ikke ord på hvor utrolig trivelig jeg har hatt det i kveld. Jeg er STORFORNØYD med å være tilbake i Afrika.
Foredrag
Konsert


Pianonach

Dartnach - Bullseye

jobbsøknadstatus

Jeg er en av 116 søkere på en jobb (fikk jeg nettopp beskjed om per mail). Jeg tror så langt det er en av de beste oddsene jeg har hatt. Men det er fremdeles litt deprimerende med tanke på at jeg egentlig ikke er kvalifisert til jobben. Når søkerne blir offentliggjorte skal jeg snoke og se på konkurrentene.

Ellers ble jeg vekka av sjefen idag, en time før jeg hadde vekkerklokke. Og etter det har folk kommet subbende inn og ut av penthousen. Virker som om opppussinga er i full gang. Nesten alle møblene skal ut, og noen nye kommer inn. Jeg er trøtt og sulten og synes det er litt for mye som skjer.

Og jeg hører på Einstürzene Neubaten. Det er litt forstyrrende musikk. Kanskje jeg skal bytte album. Kollaps (2003) er veldig, veldig forstyrrende.